Tett på: Ludwig Svennerstål

Som tenåring flyttet han til England for å bli en av de beste. Nå har han, rangert som nummer 14 i verden, tre av sine rundt 20 hester kvalifiserte til sitt tredje OL – før han rekker å bli 30 år.


Av: Redaksjonen
Publisert: 11. november 2019

ludde10.jpg
 
 

Rangert som nummer 14 i verden, foran store navn som William Fox-Pitt, Pippa Funnel og Andrew Nicholson. En imponerende business med 20 hester på nesten utelukkende internasjonalt nivå. En helt fersk lagbronse i EM og en sikker kvalifisering til Tokyo. Nå har den 29 år gamle svensken Ludwig Svennerstål fullt fokus på sitt tredje OL – men kommer gjerne innom Norge for å trene noen våre fremtidshåp.

I oktober underviste svensken med de umiskjennelige blonde krøllene på norsk jord på Stine Skedsmo sin Skedsmo Gård. Feltrittsesongen varer lengre hjemme i England, men under vintersesongen har han mulighet til å reise for å holde treninger. Når det er sesong starter Ludwig minst fem hester i uken opp til 5*-nivå.

– Noe sånt hadde vært vanskelig å få til i Norge eller Sverige. Opp til 3* internasjonalt nivå har jeg veldig mange stevner i nærheten av der jeg holder til i England, kanskje bare to timer unna stallen. Det gjør det veldig lett å reise rundt og få verdifull erfaring.

Målbevisst

Som Stockholmer begynte “Ludde” på Östermalms Ridskola som 7-åring, men var livredd for hester og stod to år på midtlinjen og nektet å røre på seg. Det løsnet da han fikk en ponni han delte med lillesøsteren Ellen, før han fikk gode resultater på morens hest og senere sin første læremester. Etter videregående tok han, fast bestemt på å få fast plass på det svenske landslaget og ri OL bare noen år senere, med seg hestene og flyttet til England. Med nye norske datoer for innendørstreninger i både januar og februar klare, hvorfor skal man trene for ham?

– Hvorfor skal man ikke det? Hehe. Jeg merker generelt sett at det er veldig mange som rir bra her, det finnes mye potensiale og de norske rytterne har et godt grunnlag og er gode mot hestene sine. Det verdsetter jeg høyt. Sammenlignet med England har mange av rytterne her en bedre grunnridning, men så tror jeg at de norske rytterne burde konkurrere mer for å få en bedre konkurranserytme og mer erfaring fra stevner. Der finnes det mye å lære. Det som er vanskelig er de gode på, men når det kommer til det som egentlig er lett, så mangler de erfaring. Det er uansett veldig gøy å se de norske rytterne, og for eksempel Caroline (Walan Brekke) er “väldigt bra”, synes jeg. Man trenger jo også gode hester for å prestere.

 
 
Før jeg flyttet til England både tenkte og sa jeg at jeg skal ri OL i London, men det var ingen som egentlig trodde på at det skulle skje.
— Ludwig Svennerstål
 
ludde1.jpg

Foto: Mariusz Chmieliński / @ludwigsvennerstal / FEI Eventing

 
 

Men det skjedde. Som 21-åring red han, som yngste rytter i startfeltet, sitt første OL i den engelske hovedstaden. Planen var i utgangspunktet å studere i England, men de gode resultatene førte ham heller til feltrittslegenden Sir Mark Todd i 2014. På veien mot sitt andre OL i Rio de Janeiro tok han opp studiene og så stallen sin begynne å vokse for alvor, men han manglet en ordentlig struktur og solgte mange av de beste hestene sine. Business foran egne prestasjoner og drømmer. Selger gjør han fortsatt, men nå, bare et halvt år før sitt tredje OL, har Ludde endelig mange gode hester han har sterke bånd og kan gjøre store mesterskap med. Tre av dem er gode kandidater til Tokyo.

– De tre jeg rir på toppnivå nå er veldig sterke kandidater til OL, men det kan jo være at noen selges. Det avhenger litt av resultatene på veien. De får uansett hvile mye før de bygges opp mot OL, for alle er kvalifiserte. Det blir veldig spennende!


Erfaring og konkurranse

Med 261 registrerte FEI-starter og 83% av terrengprøvene feilfritt på hinder, har han fått mye av den erfaringen det er vanskeligere for skandinaviske ryttere å tilegne seg. Hvordan har det vært for ham å ha hatt store deler av feltrittskarrieren sin i England, sammenlignet med hvordan det ville vært å ha satset mot toppen i Sverige?

– Den største forskjellen er at det finnes en annerledes og sterkere hesteeierkultur i England. Det gjør det enklere å få tak i hesteeiere, men samtidig er det veldig mye større konkurranse her – det er veldig mange gode ryttere på et ganske lite område. Og så finnes det mange veldig gode stevner i England, men jeg synes samtidig at det i Sverige finnes veldig gode stevner nå. Nivået i Sverige er absolutt høyt nok til å prestere og produsere bra hester, men det er vanskeligere å komme seg rundt på stevner hver helg.

”Her…”, sier han og ser utover feltrittsbanen på Skedsmo i det solen bryter gjennom den tykke morgendisen, “her jobber man sikkert mye hardere for mye mindre penger enn i England for å holde gode treninger og stevner”. Et 1, 2 eller 3*-stevne i England kan ha over 1000 startende på en helg. Økonomien i det kan ikke sammenlignes. Duggdråpene i gresset glitrer i solen ved campingstolene vi sitter på. Gressbanen er dekket av hovavtrykk der Ludwig kom galopperende gjennom tåken på Skedsmos grå unghest, Elegance Z, for å møte oss. Den hadde ikke hoppet noen av de store hindrene på hjemmebanen før “Ludde” satte seg i salen.

– Man skal virkelig verne om stevnearrangørene sine, for de jobber virkelig hardt.

 
 
logghhooo.jpg
ludde11.jpg
 
 
 

Feltrittmester

Utviklingen av feltrittsporten har vært veldig positiv – spesielt når det gjelder fokuset på sikkerhet. Det er et av sportens viktigste parametre, mener svensken. Særlig den voksende serien Event Rider Masters hjelper sporten mye, for med gode prispenger gjør den det virkelig interessant for hesteeiere å sponse og hjelpe ryttere opp og frem. Siden 2016 har konkurranseformatet lokket ryttere og publikum til eventene (og de gjennomførte livesendingene på nett) på CCI4*S-nivå – med prispenger på rundt fire millioner kroner. Det begynte i Storbritannia, men i 2019 har stevnene spredd seg utover Europa, til Belgia, Irland, Frankrike og Tyskland. Videre nevner Ludwig EM som et høydepunkt, både for seg selv og for sporten. En individuell 8. plass med El Kazir SP, en bronse med det svenske laget og en billett til OL.

– I EM så jeg veldig mye god sport og jeg synes det var en veldig god balanse der, så sporten er på god vei! Vi får se hvordan formatet i Tokyo blir, det snakkes litt om at det kanskje skal bli litt kortere baner og sånt. Noen er veldig positive til det, andre er veldig negative.

– Det blir spennende å se. Hvordan er du som feltrittsrytter og hva går gjennom hodet ditt når du står i startboksen?

– Man endrer seg når man blir eldre, før var jeg mer temperamentsfull...

– Men du sier du var redd da du var yngre?

– Ja, men det er helt over nå. Før ville jeg for mye, nå har jeg lært meg at det handler mye om å skape en plan når man rir, man skal forsøke å oppnå det som er realistisk, for hester har begrensninger, og man må ri ut ifra de begrensningene og skape en bra plan for hver enkelt hest. Jeg red for eksempel Burghley nylig på Stinger, og det gikk veldig bra, han endte på en 8. plass. Der hadde jeg litt tidsfeil i terrenget, så jeg kunne ridd litt raskere, men jeg visste at hvis jeg rir for fort, så kan han bli sliten. Man må finne den riktige balansen, holde seg til planen og forsøke å gjøre det som bra som mulig med det utgangspunktet.

 

Tett på:
Ludwig Svennerstål

 
 
 

– Det er “skitlätt”

Med tre hester kvalifiserte til OL vet 29-åringen godt hva han ser etter i en god feltrittshest.

– Dressuren er viktig, men en hest må ikke nødvendigvis røre seg eksepsjonelt. Det er der folk tenker feil, det handler mye mer om hvor ridbar hesten er, hvordan hesten bærer seg. Se for eksempel på Michael Jung: Hestene hans beveger seg ikke spesielt bra, men de er superkorrekte til tøylen, de er godt utdannede, de bærer seg korrekt – det er der han får alle poengene sine. Noen ryttere tror de må ha en hest som rører seg fantastisk, men da skyter de seg i foten. Du trenger ikke ha en flashy hest, du trenger en korrekt hest. Det gjelder å finne den riktige balansen, man må se på hele bildet av en hest.

I terrenget mener han det ikke spiller så stor rolle hva slags type hest han sitter på. Der kan alt fikses med riktig trening.

– Terrengdelen er det som er lettest for meg. Derimot synes jeg sprangdelen er den viktigste og det som ofte avgjør alt. Dressuren kan du trene perfekt ved å være veldig konsekvent: Hver gang hesten gjør holdt, for eksempel, så skal den være helt square. Da kan du få en 10er på hvert eneste holdt – og det er «skitlätt». Det er ikke vanskelig, det handler bare om at man gjør det korrekt hver gang. Da lærer hesten. “Hoppningen” er vanskeligere, det er mye vanskeligere å lære en hest som ikke er så god på det til å hoppe ordentlig. Det er for meg mye viktigere at hesten hopper godt, og den behøver ikke være uberscoopey. Den må ha en riktig balanse mellom forsiktig og modig – og ha scope nok til å komme over. Feltrittshester må naturlig være litt forsiktige. Når det kommer til hva jeg synes er vanskelig, så… Jeg liker ikke helt rettoppstående grinder i terrenget, som de hvite i Burghley, men det er jo egentlig ikke så vanskelig det heller…

 
 
logghhooo.jpg
Når Norge vinner OL, husk hvem som var der for å trene dem!
— Ludwig Svennerstål
D8E2EB8C-4706-4652-9C82-D99BDA0DD9F2.JPG
strrrekk.png