SMS-prat: Stine Skillebekk
Hun ble født med cerebral parese, men hevder seg både i paradressur og dressur. Neste år vil hun til OL. Vi har tekstet med Aalborg-baserte Stine Skillebekk.
Av: Redaksjonen
Publisert: 16. november 2019
/ foto: Amatørfotograf Helene Gjerde Aamdal
Hei, Stine! Hvordan har du det akkurat nå?
Hei, Cavalier! Akkurat nå har jeg det helt fantastisk. Jeg klager ikke på at jeg har juleferie alt. Så akkurat for øyeblikket er jeg i Norge, og ikke på dansk jord.
Så deilig med juleferie allerede nå! Kan du fortelle oss om deg selv?
Selvfølgelig kan jeg det! Jeg er 21 år og har drevet med hest siden jeg var fem. Jeg ble fort besatt av hest, til mamma og pappas store fortvilelse. De tenkte at jeg ville vokse ut av det, men hesteinteressen vokste seg bare større og større. Jeg er født med cerebral parese og ble multioperert i 2010. Da forlenget jeg akilles på høyre side, og rettet ut skjevheten i hoftene. Livet kan ikke sammenlignes før og etter. Nå er jeg privilegert over at kroppen fungerer så godt som den gjør og lever som et funksjonsfrisk menneske. Jeg tenker egentlig aldri på at jeg er funksjonshemmet. Og for å være ærlig tror jeg mitt medfødte handikapp bare har gjort meg sterkere. Foreldrene mine har lært meg at man skal reise seg opp om man faller. Personlig tror jeg på denne filosofien og setter utrolig stor pris på alt foreldrene mine har lært meg.
Vi så deg ri under årets KOHS og synes det var veldig kult å se deg og Cab briljere i arenaen.
Hvordan var det å ri i Telenor Arena?
Shit, for en arena og for en stemning! Jeg har drømt om å ri under KOHS helt siden jeg var barn. Jeg trodde aldri jeg skulle nå det målet, så det føles litt uvirkelig. Det var en opplevelse og en mulighet jeg aldri kommer til å glemme. Jeg rett og slett storkoste meg!
Du eier to nydelige hester, Fixdesign Cabernet og Calique V. Hvordan vil du beskrive hestene dine?
Jeg eier faktisk tre nydelige hester, Fixdesign Cabernet, Calique V og Herackles Grønvang. Skjønner godt at dere tenkte at jeg kun eier to fordi det er Cab og Calique folk har sett meg på, men faktisk er det Herackles jeg har eid lengst. Han er fortsatt litt ung i hodet. Forhåpentligvis «lander» han litt mer enn hva han har gjort hittil om ikke så altfor lenge. Alle de tre hestene mine har veldig ulik personlighet og jeg synes de er spesielle på hver sin måte.
Du konkurrerer både i paradressur og i dressur. Imponerende!
Kan du fortelle litt om hvordan det er å konkurrere i de to grenene?
Tusen takk for det! Det er litt moro å tenke på at jeg konkurrerer i to ulike grener, men det skal sies at de ikke er så ulike fra hverandre. Både paradressur og dressur skjer innenfor en 20x60 bane, og så er det primært hvordan øvelsene er lagt opp som skiller de fra hverandre. Så for meg har jeg ikke merket så mye til at jeg har konkurrert i to ulike grener. Konkurransemessig er de også like, vi blir dømt likt i paradressur og dressur.
Skjønner! Men hvorfor dressur?
Det må være alle de små øyeblikkene underveis og samholdet som man får med hesten. Jeg får aldri nok av å sitte time etter time og jobbe med de samme tingene dag ut og dag inn. Det er helt fantastisk når det gir resultater. Hardt arbeid kommer man langt med, så blir man aldri utlært i dressur. Det er alltid noe som kan bli litt bedre. Mitt største mål er at vi en dag skal klare å utføre flere øvelser til 10 poeng i et dressurprogram.
Hvordan vil du beskrive deg selv som rytter med tre ord?
Målbevisst, detaljorientert og sterk.
Vi hører rykter om at du har nerver av stål når det kommer til konkurransearenaen. Hvordan jobber du mentalt?
Jeg har jobbet mye med det mentale sammen med treneren min, Nikolai Kowaski. Min løsning har rett og slett vært å starte, starte og starte. Målet har vært å ri på stevner som jeg gjør under trening hjemme. Nå kan jeg endelig si at jeg storkoser meg inne på stevnearenaen, og jeg kommer ikke lengre ridende inn med skuldrene langt oppe i nakken. Jeg pleier å visualisere programmet før jeg skal ri, gjerne opptil flere ganger. Nikolai har lært meg du må alltid være to-tre steg foran hesten din. Da vet hesten alltid hvor den skal og du kommer til å utføre øvelsen veldig mye bedre enn vis du er to-tre steg bak hesten din.
Hvordan jobber du sammen med treneren din?
Jeg har base i Aalborg, Danmark siden det er der Nikolai har sin hovedbase. Jeg har valgt å flytte til ham for å bli en bedre rytter. Der har jeg bodd i snart ett år nå og vi jobber utrolig godt sammen. For meg er det utrolig viktig å ha god kjemi, et sterkt samhold og bra kommunikasjon med treneren sin i det daglige.
Har du et favorittmerke og/eller produkt?
Mamma sier at jeg har alt for dyr smak… Så det går i Equiline, Vestrum og Cavalleria Toscana. Og så kan jeg ikke leve uten Blue Hors-produktene.
Dyr, men god smak! Hva gjør du for å koble av?
Jeg kobler helt av med å ta en tur ut i skogen, gjerne med ørepropper og en god spilleliste på Spotify. Ellers så er jeg glad i å ta en telefon (eller facetime) til en venninne og skravle om alt og ingenting. Og så skader det aldri å koble av med en god film eller serie!
Apropos TV-serie. Har du en favoritt?
Shit, den var vanskelig! Jeg tror ikke jeg klarer å velge ut én, det er altfor mange bra å ta av… Men jeg må alltid ha flere TV-serier i omløp. Akkurat nå går det i Riverdale, Greenhouse og The Flash.
Tre ting du ikke klarer deg uten i stallen?
Hestene mine, ørepropper med musikk og mobil.
Hva er målet for 2020?
Målet for 2020 er komme med på flyet til OL i Tokyo!
Tøft! Hvor er du om 10 år?
Jeg håper jeg fortsatt sitter på hesteryggen og har kommet meg til både OL og VM!
Fortell oss en hemmelighet!
På stevner kan jeg nok kanskje virke veldig overlegen, fordi jeg bare går med ørepropper og er helt i min egen verden. Men det er bare under konkurranser at jeg går inn i en boble, da presterer jeg best. Så fort konkurransedagen er over blir jeg som en papegøye, som skal få med seg alt og ikke minst være med på alt!
