Hjemme Hos: Marte Svenkerud
Grand Prix-rytteren Marte Svenkerud er født inn i en hestefamilie. Hun og tvillingsøsteren fikk sin første shettis på deling i en alder av 2 år, og interessen har bare vokst siden. Etter ridelærerutdannelse og et år i Danmark jobber nå 31-åringen som rideskolesjef og trener i familiebedriften, Nittedal Hestesenter.
Av: Redaksjonen
Publisert: 20.januar 2022
Litt nord for Oslo ligger stedet familien hennes har bygget sammen. Moren og faren møttes på Bjerke travbane og har begge holdt på med løpshester gjennom hele oppveksten til Marte, og tvillingsøsteren Ida. Vi møter Marte i ridehuset hvor hun er godt i gang med oppvarming av en hest hun har i trening.
«Da Ida og jeg ble mer interessert i ridning, og fikk hver vår ponni som vi begynte å konkurrere med, så mamma og pappa behovet for en ridehall i Nittedal. Etter flere runder med kommunen, fikk de gjennomslag.»
Moren sluttet i jobben som hjelpepleier, og faren trappet noe ned på jobben som hovslager ved Øvrevoll, for å satse på Nittedal Hestesenter. Sammen skapte familien et lokalt engasjement og familiebedriften var et faktum.
«Ida og jeg var da 15 år. Helgene og kveldene ble tilbrakt ved rideskolen, hvor det raskt ble et voksende miljø. Fra å være kun oss to som holdt på med hest på hele skolen, ble det nå normalt å gå på ridning i klassene under oss.»
Lidenskap for det grunnleggende
Som ung jente var hun en allsidig rytter. Interessen for dressur vokste frem helt naturlig, og hesten hun kjøpte som tenåring egnet seg best i det.
«Jeg red for det meste uten trener, og da var det det grunnleggende arbeidet i hverdagen som var gøy å jobbe med! Bare det å klare å løsgjøre en stram skolehest har vært god mestring, og derfra har det utviklet seg,» sier hun.
Trav er gangarten hun generelt liker best. Enerbyttene er Grand Prix-øvelsen hun synes er morsomst å ri, mens Passage- piaffe- passage, overgangene er det hun trekker frem som det mest utfordrende.
«Løsgjørende arbeid og god forståelse for utdanningsskalaen og dens viktighet, er nok mine styrker. På den andre siden av skalaen har jeg en tendens til å bli opphengt i en øvelse som vi trenger å forbedre, og da bli litt blind på progresjonen.»
En helt spesiell hoppe
Siden Marte og dressuren fant hverandre i tenårene har hun både jobbet som rytter i Danmark, utdannet seg som ridelærer, fått en sønn og nådd Grand Prix-nivå sammen med hesten Wivi.
«Wivi fikk jeg tildelt som remontehest under ridelærerutdanningen på Starum. Da var hun fire år. Hun endte senere opp hos meg for salg. Salget gikk litt tregt, men plutselig var det to stk. som var interessert, og da innså jeg at hun ikke skulle videre- jeg følte meg hjemme på henne. Ingen gir meg samme følelse som Wivi- hun har en motor og en arbeidsvilje uten like!»
Nå har de vært en ekvipasje i over 9 år, og kjemien mellom den røde hoppa og den rolige rytteren, er som hånd i hanske. Den mest minneverdige opplevelsen de har hatt sammen er kür-finalen under NM i 2020.
«Etter en sesong preget av korona, med få stevner og mye restriksjoner, ble det avholdt NM på Biri, med tillatt 200 publikummere. Det var herlig sommervær, og stemningen på GKR arene var fantastisk, samt at det var første gang vi red vår hjemmelaget kür på stevne. Grand prix kür - det var en utavmegselvopplevelse,» mimrer hun.
Når det ikke går etter planen
Høsten 2021 skulle imidlertid vise seg å bli krevende og tung for radarparet da Wivi ble skadet. Ambisjoner, mål og planer måtte legges bort, og Marte ble nødt til å jobbe hardt for å bevare motivasjonen.
«Vi var aktuelle for internasjonal Grand Prix da skaden ble et faktum. Det føltes som å miste en viktig del av meg selv. Men, jeg er heldig som har en herlig sønn på 2 år, som setter ting i perspektiv, og får meg over på andre tanker. Samtidig har det å bli mamma gjort at jeg må prioritere annerledes. Målet for 2022 er å kunne følge elevene mine tettere opp, samt skape en god arbeidshverdag, og en sunn bedrift som fungerer godt.»
Planen med Wivi nå er å ri henne forsiktig opp til våren, få henne til å fungere best mulig, og forsøke å sette føll på henne.
«På den måten kan jeg gi henne tid, samtidig som at opptreningen vil gi henne best mulig forutsetning for å komme tilbake til sporten.»
Crockett’s Theme og når alt kommer til alt
Uforutsett skade til tross, Marte ligger absolutt ikke på latsiden av den grunn. En vanlig dag starter med levering i barnehagen, etterfulgt av stallarbeid og stell av Wivi på småbruket til foreldrene. Deretter venter kontorarbeid, ridning av hester hun har i trening, og arbeid med den unge ponnien hun har. Undervisning starter hun med mellom 14.30 og 15.00, og resten av dagen går til dette, både i rideskolen og av privatelever.
«Det går slag i slag og er en kabal som skal gå opp. Struktur er nøkkelen for å finne en god balanse, men jeg trives veldig godt med hverdagen min. Spesielt moro synes jeg det er med de elevene jeg har fått være en del av reisen til – fra stell av hest og rideskole, til egen hest og konkurransesatsning.»
Når hun ikke er i stallen tilbringer hun tid med familie og venner, lager god mat og slapper av. Den siste serien hun rundet var Kastanjemannen. Skulle hun ridd en kür om en uke hadde hun valgt «Crockett’s Theme» av Jan Hammer til galopprogrammet, og til en ung utgave av seg selv hadde hun villet si dette:
