– Feltrittsporten har endret seg drastisk!
Den britiske feltrittsrytteren David Doel (26) hevder seg blant verdenseliten. Vi har snakket med ham om veien mot toppen, Badminton-drømmen og hvordan sporten har forandret seg.
Av: Redaksjonen
Publisert: 5. mai 2019
Etter en oppvekst med stor suksess på ponni, ble britiske David Doel i 2011 håndplukket til British Equestrian Federation sitt World Class Development Programme for eksepsjonelle atleter med potensiale til å hevde seg blant verdenseliten. Nå er han 26 og har etter toppdebuten i 2018 flere firestjerners prestasjoner bak seg.
Feltrittsfamilie
Doel holder til på familiebedriften Reybridge i Chippenham, kun et kvarter unna en av Davids store drømmer: Badminton. Moren Maggie Doel konkurrerte selv opp til trestjerners før hun byttet ut adrenalinet med Grand Prix-dressur. Faren er bonde og den eneste i familien som ikke rir, men han har kunnskapen som trengs for å drive en gård med melkekyr og hestesenteret med 25 hester. Kun et hesteskokast unna bor nokså nygifte David sammen med sprangrytter og sportsmassør Charlotte.
Med moren som trener har de vært et suksessfullt familieteam hele veien. Det kan være utfordrende å ha sin egen mor som trener, men David kaller seg utrolig heldig for å ha hatt moren i sporten hele veien.
– Mamma er fantastisk, men nå jobber jeg også mye med Nick Turner. Han har tidligere vært trener for både det brasilianske og irske landslaget i feltritt, og han har virkelig utviklet ridningen min på veien oppover i nivåene.
På vei mot de aller største klassene har David med seg den “veldig vakre, grå hoppen Eisfee som gjør det veldig bra for tiden”. Hun matches mot Nations Cuper, mens den store, kraftfulle og scopey Shannondale Quest skal ut på de største banene – med Burghley som mål. I bakhånd har han en fin gjeng med unge lovende, samt noen talenter som skal til franske Saumur og britiske Blenheim for å bli kvalifisert til femstjerners.
“Jeg kom ut av young rider-perioden og tenkte at alt skulle falle på plass og gå veldig lett, men det er vanskelig og tar tid å etablere seg i toppen.”
Bilder lånt fra reybridgeeventing.com
Veien til toppen
Doel har veldig gode resultater på det som nå er kort firestjernersnivå. Av karrierehøydepunkter nevner han fjorårets andreplass i Chatsworth, men klarer ikke helt velge, for han har reist Europa rundt siden han red på ponni.
– Tror du det er vanskeligere å virkelig hevde seg i feltrittssporten i England – der sporten er så stor og det er så mange gode ryttere?
– Når alt kommer til alt må alle gjennom de samme prøvelsene og kvalifiseringene for å komme seg til mål. I England er vi heldige med at det er flere konkurranser nærmere hjemme. Det gir oss flere sjanser og en stor fordel med at jeg kan konkurrere hver eneste helg innenfor en reisevei på to og en halv time. Det hjelper veldig på erfaringen og rutinen man trenger for å nå langt!
Hva definerer han som “langt”? OL i Tokyo har i flere år vært det ultimate målet, men han har måttet skifte fokus mot Paris i 2024. Nå er femstjerneren i Burghley er det nærmeste, store målet. Og neste år vil han ikke annet enn til Badminton. Hjemmebane.
– Nå er det nesten bare blitt frustrerende. Vi bor femten minutter unna Badminton og jeg vil bare komme meg dit og ri rundt der. Jeg har vært der hvert eneste år nesten hele livet, har ridd unghestkonkurranser der og vært prøvekanin under dressurprøven i 2015, men jeg skulle helst ha vært med selv for å hoppe de aller største hindrene.
Bilder lånt fra reybridgeeventing.com
Did you get “the buzz"?
Doel snakker om de største eventene som ingenting. Er Badminton eller OL i Paris et hårete, litt skummelt mål, eller ser han bare på det som noe helt fantastisk?
– Det kan hende det blir litt skummelt når jeg først kommer dit, men jeg har aldri vært særlig nervøs. Da jeg var yngre pleide mamma alltid spørre om jeg fikk “the buzz” etter jeg hadde ridd i terrenget, og jeg forstod aldri folk som ble nervøse, jeg ble bare veldig gira. Det var det mamma mente med “the buzz”. Det er jobben min å ri i terrenget – og jeg elsker det. Man har virkelig klart det, hvis man kommer til Badminton.
– Du er åpenbart veldig tøff. Hvilke kvaliteter gjør deg til en god feltrittsrytter?
– Jeg tror kanskje jeg er litt dum…. Kanskje man må være det? Noen ganger tenker jeg ikke nok og det er nok en av svakhetene mine, at jeg ikke er kritisk nok. I dressuren er jeg nok ikke like nøye som mange andre er, men i terrenget holder jeg det gående og får det til å skje, og det gjør meg bedre enn mange andre. Jeg elsker fart og trener mye på å at hestene mine skal over hindrene litt raskere enn de andre, men også i perfekt balanse. Jeg har fått dressuren inn i blodet med mammas interesse, men Nick Turner har gjort meg til en mye bedre sprangrytter.
Få ting beskriver en lovende feltrittsrytter bedre enn en fryktløs allrounder. Men hva synes han er vanskelig?
– Sporten har blitt veldig teknisk, med alle de smale hindrene og 15 penalty-regelen som gjør at man hele tiden er nervøs for å komme borti flaggene og få med seg kjedelige feilpoeng. Det er også fortsatt mange store “rider frighteners” der ute. Jeg ser fortsatt på Badmintons Vicarage Vee og tenker “herregud, det er det skumleste jeg har sett”. Samtidig er det så mye “heartache” i sprangdelen, hvor bare én liten bom i bakken kan rase deg nedover resultatlisten.
– Sporten har endret seg massivt
FEI er under press fra en lang liste av ryttere som ønsker den omdiskuterte 15-poengs flaggregelen fjernet. Og apropos denne regelen… David mener sporten har forandret seg massivt gjennom årene. Bildene fra morens feltrittskarriere viste ham ekstremt utholdende fullblodshester over store rytterskremmere. “The really big, ugly fences” finnes fortsatt, men dagens feltrittsport er mer teknisk enn noen gang.
– Alle har blitt så mye bedre, både hestene og rytterne. Avlen av feltrittshester har forandret seg, nå hopper hestene mye bedre, så banebyggerne må bygge smartere og mer tekniske baner, for eksempel med smalere hinder. Nettopp dette tok jeg med meg til treningene her. Det er viktig å trene på å ri gode linjer over smale hinder. Riktige rideveier og presisjon har blitt utrolig viktig. Du må du være veldig på og virkelig kjenne godt til hva som er det beste for hesten du sitter på.
Doel møtte initiativtager Stine Skedsmo på et stevne ute i Europa og takket ja til tilbudet om å få undervise norske feltrittsentusiaster på Skedsmo Gård på Jessheim en helg sent i april. De overrasket ham med en helikoptertur over Oslo, og briten med det store hjertet for adrenalin og action fikk se høyder han virkelig ikke vil kaste seg utfor. Holmenkollen, for eksempel.
“Fremtiden ser veldig kul ut for øyeblikket. Jeg er veldig heldig med å for tiden være ganske “top heavy with horses”, så nå er jeg på utkikk etter hestene som skal følge etter de som nå er på vei mot toppen.”