Veien til et verdensmesterskap
Feltrittsrytter Heidi Bratlie Larsen og Euforian skal gjennom fem kilometer terreng og over 40 sprang på amerikansk VM-grunn. Som første norske ekvipasje i nyere tid.
Tekst og foto: Madeleine Delp Bergsjø
Veien til VM
Lørdag 15. september gir Heidi Bratlie Larsen (33) og den nesten 1.80 høye, grå, svenske varmblodsvallaken Euforian (13) seg ut fra startboksen, mot et fem kilometer og 40 sprang langt amerikansk verdensmesterskapsterreng i Tryon, North Carolina. Tiden frem mot de omtrent 11 minuttene ekvipasjen bruker på å gjennomføre terrengdelen har vært hektisk, full av forberedelser, frister og nøye planlagt, optimalisert trening. Et treningsopphold og et stort oppvarmingsstevne i England. Pre-camp hos landslagstrener Piia Pantsu-Jönsson på Flyinge før en lang biltur til Belgia hvor "Grålle" flyr fra til USA, på et fly fullt av Europas beste feltrittshester. Fremme på amerikansk jord venter flere dager i karantene før den norske ekvipasjen starter oppvarmingen til det som blir deres livs hittil største utfordring.
I følge Heidi er det derimot dressurøvelsene hun og Grålle skal gjennomføre i forkant av terrenget som blir VMs største utfordring. Dagens beste feltrittsryttere- og hester leverer dressurprøver på svært høyt nivå.
– Feltritt er min sterkeste gren, det har alltid ligget veldig naturlig for meg. Dressur er nok den grenen som faller meg minst naturlig og som både jeg og hesten synes er vanskeligst, sier Heidi.
Se videoen fra da vi besøkte Heidi her:
Norge har ikke hatt feltrittsryttere på VM-nivå i nyere tid. Det norske landslaget består for tiden av Ellen Kristina Hynne, Annicken Jegersberg, Hans Bauer og Stine Skedsmo. Sistnevnte figurerer som Heidi og Grålles trofaste mesterskapsgroom og reiser med dem, Heidis mann Jean og deres tre år gamle datter Nora til VM. De har vært mesterskapsteam før. Fjorårets EM i feltritt i Strzegom i Polen endte med en 39. plass. I VM sikter Heidi høyere. Hun motiveres av å prestere.
Bratlie Larsen har ikke som mål å vinne VM, men har i samarbeid med rytterforbundet satt seg en realistisk målsetning om å bli topp 30. Oppnår de 64% prosent i dressuren, noe de på sitt beste kan prestere, og gjennomfører både terrenget og sprangdelen feilfritt, innenfor tiden, er sjansene store for at de når målet. Regnestykket er enkelt: Med litt flaks og Euforian på sin side, kan Heidi ri til en respektabel dressurprosent. Terrengprøven omtaler hun med knusende ro. Hun blir ikke særlig nervøs og de noen-og-førti sprangene som venter over grøfter, ut i vann, over spisser og breddesprang, skremmer henne ikke. Euforian er en intelligent og fornuftig hest med en stor galopp og et stort sprang. Hun vet han tar henne over hindrene og i mål hvis hun selv gjør alt riktig.
“Jeg er flink til å holde hodet kaldt og jeg er en uredd rytter når jeg er ute i terrenget. Det tror jeg hjelper, men jeg er redd for å ikke prestere mitt beste.”
Toppidrett og fulltidsjobb
Heidi beskriver stevner, og særlig store mesterskap som EM og VM, som en boble hvor hun helst bare vil omgås dem hun stoler på og som kjenner henne, hesten og historikken deres godt. Hun holder hodet kaldt og har alt fokus på vante treningsrutiner og arbeidsoppgaver.
– Variasjon i treningen er ekstremt viktig for meg. Jeg veksler mellom å trene i kupert terreng, på asfalt, bane og på tur. Selv på tur rir jeg dressurøvelser, hesten skal jo ikke bare gå pent og jobbe riktig på banen. I tillegg får Grålle en del gratis mosjon ettersom han står mye ute på et stort beite, sier Heidi.
Familien Bratlie Larsen holder til på en sjarmerende, liten gård i enden av en grusvei i Røyken. De flyttet dit i 2012, pusset opp både hus og stall, og i dag driver de virksomheten på gården selv, men med hjelp av en hesteinteressert nabo og leieboer som hjelper til i stallen når Heidi og mannen er på jobb eller reise. For Heidi jobber fulltid som byggingeniør ved siden av toppidrettssatsningen. Og er småbarnsmamma. Da gjør det ting enklere logistikkmessig å ha topphesten beitende utenfor stuevinduet og stallen bare et par galoppsprang fra dørstokkterskelen.
Euforian lever et harmonisk liv i en stor innhegning der han får bevege seg fritt hele dagen. Så fritt at han selv tror han kan velge hvilken side av gjerdet han skal stå. For en firestjerners feltrittshest er et strømgjerde inget hinder. Heidi har gitt opp å stenge ham inne, han har dessuten alltid vært frisk og robust, så han nyter late restitusjons- og opptreningsdager mellom de store stevnene side om side med Jeans sorte kaldblods, Fjellvind, og datterens Fallabella, Lille Wille.
På en vanlig dag kommer Heidi hjem fra jobb i 16-tiden. Hun har full fokus på familien frem til det er leggetid for Nora og går først ned i stallen når folk vanligvis synker ned i sofaen foran Dagsrevyen etter en lang arbeidsdag. Hun gjør alt stallarbeid og rir typisk etter det har blitt mørkt. Det er heller ikke sjelden hun møkker i stallen mens potetene koker til middag.
Familien har selv utviklet det lille gårdsbruket til et fullverdig hjem og treningssenter for Norges beste feltrittsekvipasje. Ved jordene som omringer gården ligger kondisjonsbakken Grålle får testet og bygget opp utholdenheten sin i. Kondisjons- og styrketrening krever mye av hesten, men er essensielt for å kommer seg gjennom et tredagers feltrittsstevne og et mesterskap som det som venter dem i USA. Det blir en utholdenhetsprøve på mange måter.
“Å konkurrere i et verdensmesterskap er definitivt en drøm som går i oppfyllelse!”
Bilder lånt fra @heidi_bratlie_larsen på Instagram
Et internasjonalt sprang
Det norske feltrittsmiljøet er lite, men sammensveiset. Det kan virke som alle kjenner alle, men siden Heidi tok spranget over landegrensene har hun mistet litt av grepet på det norske konkurransemiljøet. Hun må utenlands for å måle seg med de beste og reiser regelmessig til England for bedre treningsfasiliteter, et større utvalg av stevner – og for viktig, utfordrende, internasjonal konkurranse. Der hjelper den australienske feltrittsrytteren med OL-meritter, Chris Burton, henne opp og frem. Bokstavelig talt. Det hender han selv setter foten i stigbøylen og tester hva Grålle er god for. I feltrittssporten hjelper man konkurrentene sine å lykkes. Burton står øverst på listen over ryttere Heidi spår et vellykket mesterskap.
Bratlie Larsen hoppet sine første faste hindre på en fôrponni som tenåring. I 2014 debuterte hun internasjonalt med nettopp Euforian. Året etter ble de en del av det norske landslaget. En satsning på VM-nivå er dyrt. Krevende. Til tider ensomt. Heidi er en foregangsperson for den norske feltrittssporten – et bevis på at man kan trene og konkurrere med den absolutte verdenseliten hvis man jobber hardt nok og virkelig vil. Selv som fulltidsarbeidende småbarnsmor.
“Det er til tider tøft å være internasjonal feltrittsrytter i Norge. Det er nærmest ingen sponsorater å oppdrive her, så jeg er helt avhengig av å jobbe ved siden av rytterkarrieren. Jeg dekker også alle reiseutgifter selv.”
Med familien, landslagsvenninner og sponsorer som Agria Dyreforsikring, Naturlig Hest og Noahs Hage, får hun god hjelp på veien. Rytterforbundet har også hatt et nært og godt samarbeid med Bratlie Larsen i prosessen med uttak og forberedelser til VM, ved å bistå henne i å holde orden på alt av frister, veterinærbesøk, påmeldinger og huskelister frem mot verdensmesterskapet. Det har vært mye å holde styr på. Man må huske at dette også er første gang Norges Rytterforbund sender noen til VM i feltritt.
Vel tilbake i Norge mot slutten av september venter en god restitusjonsperiode for team Bratlie Larsen. Hverdager. Jobb. Gode høstdager på beite med de andre hestene på den lille stallen. Noen galoppturer i skogene som omkranser gården. Og så begynner satsningen så smått mot OL i 2020.