SMS-prat: Ida-Linn Lundholm
Hun har bodd og jobbet hos dressurlegenden Jan Brink på Tullstorp siden 2010 – og planen er å være akkurat der også om ti år. Vi har tekstet med svensknorske Ida-Linn Lundholm.
Av: Redaksjonen
Publisert: 21. mars 2020
/ foto: Catharina Brink, lånt fra @idalinn.lundholm
Hei, Ida-Linn! Hvordan har du det akkurat nå?
Jeg har det veldig fint på alle måter :)
Kan du fortelle oss om deg selv?
Jeg er født i 1991, langt nord i Sverige. Da jeg var fire år gammel flyttet jeg og mamma til Norge, hvor vi bodde frem til jeg var 19 år. I 2010 flyttet jeg til Skåne og Tullstorp, hvor jeg har bodd og jobbet siden. Jeg begynte i rideskole da jeg var 4 år gammel og fortsatte med det i mange år. I tillegg til rideskolen hjalp jeg andre med deres hester på fritiden. I dag er jeg ansatt berider og jobben min består av å ri hest, som oftest mellom 7 og 11 hester hver dag. I tillegg er jeg involvert i det meste som skjer her på gården. Jeg bor faktisk i et hus på gården sammen med kjæresten min.
Hvordan endte du opp hos Tullstorp og Brink?
Det var gjennom den tidligere treneren min i Norge, Marit Delebekk, som eier og driver Marits Rideskole i Skjeberg. Hun ringte til Jan og spurte om ikke han hadde en jobb til meg. Jeg var på utkikk etter en ny jobb etter å ha vært et drøyt år hos Stine Gøtesen (som jeg lærte utrolig mye av). Det ble arrangert et møte med Jan og meg under NBC i Drammen 2010. Møtet endte med at han sa jeg fikk komme til Tullstorp, uten lovnader om hva jobben innebar. I starten var det kun stallarbeide og ikke noe ridning. Det var så viktig for meg å få en fot innenfor, så jeg brydde meg ikke om hva slags type jobb det var. Jeg var uansett fast bestemt på å jobbe meg oppover og visste at det ville ta tid. Etterhvert fikk jeg testet meg på å ri noen hester og så ble det bare mer og mer…
Det må være inspirerende å jobbe sammen med legender innenfor sporten – som Jan Brink?
Ja, det er helt fantastisk. Det er utrolig lærerikt og inspirerende, tøft og utviklende. Jan har en enorm kunnskap og masse erfaring med alt som har med dressur å gjøre. Jeg anser meg som veldig heldig.
Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
Jeg står opp mellom 05.15 og 05.30, gjør ca. 20 minutter yoga og styrketrening før frokost. Jeg sitter oftest på den første hesten rundt kl. 07.00, rir fram til lunsj og fortsetter å ri etter lunsj til jeg er ferdig med alle hestene. Det er alltid mye som skjer her på gården, alt fra kunder til treninger o.l., så dagene er aldri helt de samme, bortsett fra at det er mye ridning.
Tullstorp er jo først og fremst en salgsstall. Kan du fortelle litt om businessmodellen deres?
Tullstorp satser på «unge talenter», både hester og ryttere. Vi utdanner unghester hele veien til Grand Prix, konkurrerer med dem og så selges de underveis på utdanningsreisen. Her er vi nøye når vi selger hester, vi skal virkelig tro på ekvipasjen og at det er en perfekt match. Vi har også hester i trening over lengre perioder, med eiere fra hele verden som kommer hit og rir med jevne mellomrom. I tillegg til dette viser vi også unghingster på kåringer.
Er det en (eller flere) av hestene du trener i dag som du har litt ekstra forventninger til i fremtiden?
Jeg har et par veldig fine fireåringer som jeg har stor tro på. Og en ti år gammel hoppe som er helt fantastisk, og som jeg er veldig glad i. Men alt kan skje med hester, så jeg er glad for hver dag de er på beina og ting fungerer som det skal. Jeg er veldig glad i alle hestene jeg rir og er opptatt av å opprette en god relasjon og bli kjent med hver og én av dem.
I 2018 så vi deg ri clinic for Jan Brink på Kingsland Oslo Horse Show. Da red du en nydelig brun hoppe som vi forelsket oss helt i. Kan du fortelle oss litt mer om denne hesten?
Dette er 10-åringen jeg nevnte over. En fantastisk hoppe. Hun er en sponsorhest som Åke Björsell har kjøpt til meg. Hun er en het madam, men jeg elsker henne. Ambisjonen er å gå hele veien til mesterskap med henne.
Synes du sporten er annerledes i Sverige enn i Norge – og i så fall hvordan?
Sverige har en mye lengre og bredere historie med hester, avl o.l. Hele sporten er jo større i Sverige og det finnes nok generelt bredere og dypere kunnskap om hest og hestehold her, men Norge er på god vei oppover og inntrykket mitt er at det finnes ressurser og interesse for å utvikle sporten. Jeg synes det virker som at Norge har en herlig stemning og supporter hverandre på en veldig fin måte under stevner. Det er utrolig viktig og fint!
Er det noen norske dressurryttere du synes utmerker seg?
Jeg vil ikke nevne noen navn, men jeg synes det er utrolig gøy at sporten vokser og at flere norske ryttere, både unge og eldre, presterer bedre og bedre i konkurranser og utmerker seg internasjonalt.
Hva er høydepunktet i rytterkarrieren din så langt?
Det var stort å vinne 5-årsfinalen i Falsterbo med Dragon Welt. Tredjeplassen i 3* GP-kuren i Falsterbo 2019 med Dan Brown var også veldig kult.
Hva er, etter din oppfatning, den viktigste egenskapen til en dressurrytter?
Man må være tålmodig, nysgjerrig, åpen, sta, hardtarbeidende, positiv, kritisk og målbevisst. Man må være god til å lese ulike individer og tilpasse seg selv og treningen til ulike hester. Ellers bør man ha en god fysisk form, stabilitet og balanse, men det tror jeg alle som driver med idrett har godt av.
Har du en favorittøvelse i dressur?
Overganger! Både mellom gangartene og i gangartene, klassisk, men veldig bra for det meste.
/ foto: Catharina Brink, lånt fra @idalinn.lundholm
Kan du beskrive deg selv som rytter med tre ord?
Tålmodig, nøye og positiv.
Tre ting du ikke klarer deg uten en dag i stallen?
Foruten alt det åpenbare må jeg si sukkerbiter. Hestene mine er veldig bortskjemte. Jeg gir dem sukkerbiter når groomen min, Cissi, ikke ser på! Ellers har jeg nesten alltid på meg lue. Jeg hater når det blåser og blir kaldt på ørene. Jeg rir så klart med hjelm, men jeg har sånne klips til ørene som jeg har under hjelmen når det er mye vind. Jan ler av meg, for det er ikke så pent. Og så lypsyl, jeg er avhengig av lypsyl.
Hva gjør du for å koble av?
Da er sammen med samboeren min, Johan, eller hører på musikk mens jeg går en tur.
Hvilken TV-serie så du sist?
White Collar!
Hvor er du om 10 år?
Fremdeles her på Tullstorp. Med en fremgangsrik internasjonal rytterkarriere og med flere mesterskap i bagasjen, og mange mesterskap i kikkerten.
Helt til slutt … Fortell oss en hemmelighet!
Jeg har en tvangstanke: Hvis bandasjeunderlaget har et merke på seg, må det sitte oppover og på utsiden av hestens ben. Hvis noen andre bandasjerer titter jeg alltid bort, i tilfelle det ikke blir «riktig». Jeg har hatt det sånn så lenge jeg kan huske, selv når jeg som liten trente på å bandasjere på mine egne ben.
