– Ikke la Google villede deg!
I takt med at forskning, kunnskap og tilgjengelighet øker, trappes også debatten opp. Meningene er mange rundt fôr til hest, og det er lett å gå seg vill. Vi har fått ekspertråd fra Idun Rosenfeld, produktsjef for hestefôr hos Felleskjøpet.
Av: Redaksjonen
Publisert: 7. april 2020
– Det er viktig å tenke på omgivelsene rundt og ikke minst ha litt is i magen før en kaster seg rundt og tillegger hestens adferd fôringen, sier Idun Rosenfeld. Hun er utdannet veterinær og har en doktorgrad i ernæring for hest.
Hun forteller at balansegangen i energinivået er den mest utbredte problemstillingen hesteeiere ønsker sparring rundt.
– Dersom hesten er sprek en kortere periode er det ikke nødvendigvis fôringsplanen som må endres. Det er som med oss, så mye annet som kan ligge til grunn for endret, kortvarig adferd. Når det er sagt, kan fôret vi gir hestene våre selvfølgelig endre energinivået. Vi anbefaler å gå litt tilbake til start når en skal tilpasse valg av kraftfôr.
Grovfôret hestene får danner grunnlaget. Alltid. Å få en analyse av dette peker Idun ut som et av de beste tipsene hun kan by på når det gjelder fôr.
– Det er lett å gjøre feil når det kommer til grovfôret, da det kan være store variasjoner i avlingene. Velg deretter kraftfôr på bakgrunn av innholdet i grovfôret. Dette er absolutt en god investering og blir ikke kostbart dersom flere går sammen og spleiser. Gjør det tilgjengelig for alle i stallen og spør om hjelp dersom du ikke klarer å lese analysen.
“Anbefalingene er at hesten bør ha minst 1,5 kg tørrstoff fra grovfôr per 100 kilo kroppsvekt daglig. Dette tilsvarer 7,5 kg tørrstoff daglig til en hest på 500 kg. Det er stor variasjon i hvor mye tørrstoff det er i grovfôret. Friskt gress har 20-25 % tørrstoff, resten er vann.”
Matte og tilvenning
Idun forteller om at variabler i mineralinnhold også naturlig nok påvirker innholdet i fôret. Kalsiumnivået er for eksempel normalt lavere her hjemme i Norge enn i Europa ellers.
– Når vi lager kraftfôr tar vi utgangspunkt i denne sesongens innhold av mineraler i norsk grovfôr. Dette er variabelt ut ifra innhøstingsforhold og været. Mye regn gir for eksempel lavere mineralinnhold, og da må vi justere opp dette for at behovet skal dekkes i kraftfôret.
Tilpassing av fôr til hver enkelt hest gjøres ut ifra treningsnivå og hestens hold. Det beste for hesten er en langsiktig fôringsplan og tilstrekkelig med tilvenning dersom det er behov for å endre.
Trender og måtehold
På samme måte som trender kan påvirke hva vi mennesker spiser, kan det samme gjelde når vi legger en fôringsplan for de firbeinte. De siste årene har det vært mye fokus og snakk om å kutte mengden stivelse og sukker.
– For en del hester kan dette være nødvendig, spesielt da for de som ikke er i spesielt hard trening og på kanten til overvekt. Når det er sagt har denne generelle trenden kanskje gått litt langt. En stivelsesfri rasjon til en hest som ikke har alvorlig sykdom anbefaler jeg ikke, sier Idun.
Mengde er stikkordet og fellesnevneren både når det kommer til stivelse og godbiter. Å være bevisst innholdet i hestegodteri og sørge for at det totale innholdet av sukker ikke overdrives er lurt.
– Som en tommelregel kan en si at det er samme sukkermengde i en god neve høy som i et par biter fabrikkert hestegodteri. Ellers vil jeg jo også minne om at gulrot og eplebiter fortsatt som regel er en sikker vinner hos hestene.
