– Jeg elsker å være underdog

Han har alltid i bakhodet at han er adoptert, at han kunne hatt et helt annet liv. Å finne en hest som Bambi som et resteprosjekt uten store fremtidsplaner endret alt – igjen – for Fredrik Seim. Nå satser de stort med base hos Stall Hafskjold.

Av: Redaksjonen
Publisert: 2. juni 2021

– Han har, etter min mening, et helt spesielt hode. Han har samme vinnerskallen som jeg har. Han vil hele tiden prestere det beste, gjøre jobben sin. Han betyr alt for meg og er uten tvil min «once in a lifetime-horse». Jeg kommer aldri til å få en så god venn igjen.

I dag er 23 år gamle Fredrik Seim en del av satsningsgruppen til seniorlandslaget i sprang – og helt ny i jobben som rytter hos Jan Auen Hafskjold og Rebekka Lie Hafskjold i Lier. Det aller viktigste han har med seg dit er Quevara van de Vlierbeek Z (enklere kalt Bambi), topphesten som de siste årene virkelig har prestert over forventning både fra Seim og sprangnorge. Historien bak er en klassisk, hjertevarmende underdog-fortelling: Hesten ble kjøpt for en restsum etter Seim investerte i en annen hest, som et usikkert prosjekt de ikke visste kom til å gå 1-metersklasser eller kanskje 1.30. Han føltes aldri som en Grand Prix-hest de første årene, men den nå 10 år gamle Zangersheide-vallaken har overrasket hvert eneste år. Lyset gikk opp for dem begge da Bambi var 7 – og siden har det virkelig skutt fart. Som 9-åring gikk han feilfritt 1.60, og det tror Seim blant annet skyldes de lave forventningene og en sunn mangel på press.

– Jeg elsker å være underdog. Jeg har alltid likt det, at de som sitter på tribunene eller VIPen stort sett ikke kjenner til meg. "Hvem er han siste som rir på laget”?

Reaksjonene han får når han som underdog presterer enten alene eller på lag med store navn som Geir Gulliksen gir ham all motivasjonen han trenger. Den lille ekstra x-faktoren.

– Det har alltid
vært ridningen

Han mener selv han aldri var særlig god som ponnirytter, men naturtalentet oppdaget de allerede da han delvis ble tvunget til å sitte på storebrorens sprangponni som liten. Komplimentene fra sidelinjen gav mersmak, og en rutinert ponni med Oslo Horse Show-erfaring fikk ham opp i klassene. Med sterke trenere og et godt apparat rundt seg på hjemmebane i Bergen, var det gjort. På videregående skled fokuset mer og mer over på konkurranse, så han tok raskt muligheten til å reise til Rolf-Göran Bengtsson og Bo Kristoffersen i Tyskland for å ta det avgjørende sisteåret på skolen som digital privatist mens han utviklet seg som rytter.

– Da jeg gikk for å reise til Tyskland så visste jeg at «dette er jeg ikke strukturert nok til, men det må jeg bare bli». Det var enten det eller å dra meg gjennom siste året på skolen i Bergen, og det tror jeg ikke hadde gått så bra. Det var et fantastisk år der jeg lærte utrolig mye og fikk bedre karakterer enn jeg hadde fått på en vanlig skole. Det at jeg ble tvunget til å bli så strukturert har jeg garantert fått igjen for senere. Det gav meg masse selvtillit, og helt ærlig var det aldri snakk om å ta noe videreutdanning. Det er veldig lite annet som interesserer meg, så enkelt er det. Det har alltid vært ridningen.

/ notis ved redaksjonen: verken Fredrik eller Hafskjold har noe samarbeid med Seims tidligere arbeidsgiver i Danmark.

Henter verdifull erfaring hos Hafskjold

Nå har Bergensrytteren funnet seg godt til rette hos Hafskjold, kun en kort oppvarmingstur ned hovedpulsåren til hjertet av sprangmiljøet i Norge på Linnesvollen. Da telefonen kom fra Jan Auen Hafskjold, som selv har meritter som Grand Prix-, Nations Cup-, World Cup- og landslagsrytter fra tiden mellom 1995 og 2010, var det enkelt å velge å etablere en base i Norge. Hafskjold investerte også stort ved å kjøpe en viktig halvdel av Bambi, noe som gir både Fredrik, Hafskjold og landslaget en stor trygghet i en sikker ekvipasje for nye oppgaver med det norske flagget på sjabraken i tiden som kommer.

Med “bare” én hest i det absolutte toppsjiktet er han samtidig sårbar og kan ikke konkurrere så mye som landslagskollegaene sine, så satsningen hos og med Hafskjold gir Seim en lovende fremtid med flere muligheter, mer tid til å satse med Bambi og utvikle nye prosjekter. Å jobbe med Jan gir den erfarne aspiranten en helt egen boost, og han snakker i store ord om å være en del av Hafskjolds mange ideer og ambisjoner som strekker seg fra gårdsbruket i Lier og langt frem i tid.

– Jeg tror Jan er en av de i Norge som er aller mest motivert og brenner for det her, som jeg har møtt. Han har så mye ideer og sitter på så vanvittig mye erfaring, og det gleder jeg meg til å hente her.

Et godt system
og store planer

Det har på ingen måte skortet på bud og interesse for fuksen med de hvite avtegnene de siste par årene. Som “en handy hest som mange kan ri på” med imponerende resultater fra de aller største klassene, har det vært vanskelig å beholde ham. Seim har hele tiden hatt foreldrene sine i bakhodet: Han vil gi noe tilbake til dem etter livet de har gitt ham med adopsjonen og alt de har investert i satsningen hans. Samtidig er en god hest nøkkelen for å lykkes i satsningen.

– Det aller viktigste for meg er foreldrene mine. De har vært med å satse på dette og ofret vanvittig mye, men samtidig så har de ikke vært dumsnille eller kjøpt de dyreste hestene. Vi har alltid funnet hester med potensiale og så gjort hele jobben selv. Jeg har alltid jobbet med å produsere og lage de hestene jeg sitter på selv, og resultatet av det ser man med Bambi nå.

Han tror han sikkert kunne kjøpt tre ganske gode emner for prisen flere har villet betale for hesten. Nå som Hafskjold eier halvparten, kan talentet senke skuldrene og fokusere for fullt på å finne tilbake til konkurranseformen der de måtte slippe i fjor. Med et godt system og store planer hos Hafskjold, venter de bare på at koronapandemien skal ta slutt så alt kan iverksettes.

Jeg har alltid i bakhodet at jeg er adoptert, at jeg kunne hatt et helt annet liv. De to viktigste tingene i livet mitt er at jeg ble adoptert og fikk muligheten til å leve det livet jeg lever – og det andre må være Bambi. Han endret alt.

– Fredrik Seim

/ Fredrik & Bambi med dobbel null og 4. plass i sin første 3* 1.60 Grand Prix på Linnesvollen, august 2020

– Hva har du tenkt rundt det å miste flyten eller å ikke klare å finne tilbake til toppformen dere var i før koronapandemien traff og satte alt på vent?

– Pandemien traff da jeg var helt på topp, og ganske raskt var det mange som fortalte meg at “det er nå du må selge Bambi”, for uten stevner var det veldig risikabelt. Du vet aldri om han to uker senere brekker beinet eller noe skjer. Allikevel visste vi ingenting om hvor lenge det kom til å vare, og jo lengre tid det tok, jo mer tvilte jeg. Det var nesten så jeg begynte å lure på om det var ekte da jeg tenkte tilbake på det som har vært. Jeg var på topp da vi måtte gi oss, så vi burde være på topp når vi nå kommer i gang igjen. Feelingen jeg sitter med på trening er kjempegod, så nå føles det som det gjorde da vi gav oss. Det vi trenger nå er bare å komme i gang igjen. Heldigvis er alle i samme bås.

Full satsning på sporten – og et liv utenfor stallen

Seim sammenligner favorittfølelsen av å synge av full hals blant tusenvis av publikummere på festival med atmosfæren på en stevnearena når han leverer nullrunder. Der han følger sceneshowet til artistfavoritten Travis Scott med store øyne, har mange følt på pumpende adrenalin og gledesrus av å se underdog-ekvipasjen (uten sammenligning med Scott forøvrig) gå fra å overraske til å bli en trofast ekvipasje det er vanskelig å ikke heie på. Støtten har han hatt med seg helt siden ponnitiden i Bergen.

Selv om han på landslaget nå kniver med de aller beste om de store seierene, pusher de hverandre, deler ideer og bygger et sunt miljø. Han har hele veien vært bevisst på hva han vil og står for, også i møte med konkurrenter med bedre økonomi, andre forutsetninger og bakgrunner. Den nye hverdagen hos Hafskjold føles bra for en ung rytter som snart skal representere Norge på internasjonale sprangbaner igjen – og som ikke liker å sitte hjemme på kveldene.

– Det jeg verdsetter veldig her er at jeg har mange gode venner i nærheten, et stort nettverk, så jeg får en hverdag der jeg er i stallen til utpå ettermiddagen og så har hele kvelden fri til å gjøre hva jeg vil. Jeg tror det er sunt å ha et liv også utenfor hestemiljøet og stallen. Det gir meg en annen innstilling når jeg kommer til stallen igjen.