SMS-prat: Mathilde Klaesson
Hun er oppvokst med hest, debuterte på FEI-nivå som niåring, vant NM i 2018 og har som mål å ta det nordiske gullet i 2019. Vi har tekstet med en av Norges mest spennende dressurryttere.
Av: Redaksjonen
Publisert: 4. juni 2019
Mathilde og Rio av Dugg foto
Hei, Mathilde! Hvordan går det?
Hei! Det går veldig bra! Både jeg og hestene er i flytsonen om dagen – det er deilig!
Kan du fortelle oss om deg selv?
Ja… Det kan jeg vel! Jeg er oppvokst på Bråthen Gård i Aurskog, og har vært omringet av hester og hestefolk hele livet. Jeg debuterte i FEI da jeg var ni år gammel, og har konkurrert forskjellige ponnier og hester på det nivået siden da. Om et par uker er jeg ferdig på videregående skole, der jeg har gått studiespesialisering med realfag.
Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
Det avhenger av når jeg begynner og slutter på skolen. Noen dager rekker jeg å ri før jeg drar på skolen, og andre dager blir det etter, men begge hestene ris hver dag, enten på banen eller på tur. Jeg underviser noen kvelder i uken, og andre kvelder sitter jeg med lekser. I tillegg trener jeg tre dager i uken på Aura trening og helse.
Du er jo så heldig å ha to hester du satser med om dagen, Don Rosso og Sandbæks Rio-El. Hvordan vil du beskrive de to?
De er så forskjellige som det går an å bli! Rio er en energibombe og elsker å jobbe. Både i det daglige arbeidet og på stevner handler det om å få han til å slappe av. Øvelser er enkelt mens «hodet» er vanskeligere. Etter at jeg var ferdig som juniorrytter i fjor, har fokuset vært på å lære både meg og Rio Grand Prix-øvelsene. Han er så utrolig talentfull, og tar alt veldig lett. Fremtiden ser veldig lys ut med den karen!
Rosso har også stort talent for de vanskelige øvelsene, mens her er utfordringen å beholde smidigheten og lettheten. Han er en mye roligere type enn Rio, både på godt og vondt. Han er veldig stabil og skuffer meg aldri inne på banen, men samtidig må jeg jobbe litt mer for å få den «wow-faktoren» som Rio har fra naturens side. Felles for begge hestene er at de er utrolig kosete og tillitsfulle. De elsker å bli stelt med, og å få oppmerksomhet, og jeg elsker å gi dem det. De betyr hele verden for meg.
Private bilder lånt fra @mathildeklaesson på Instagram
Hvor lenge har dere vært en ekvipasje og hvordan endte dere opp sammen?
Familien kjøpte Rio som treåring (i 2013), og søsteren min red og konkurrerte han fram til året han ble seks. Da begynte hun å studere, og jeg tok over Rio (heldige meg). Rosso kjøpte vi i 2015. Han fikk en alvorlig skade i luftegården året etter, og ble ikke trent på et og et halvt år. Vi var usikre på om han kom til å bli frisk, men med hjelp fra gode veterinærer er han nå bedre enn noensinne. Det er jeg utrolig glad for!
Hvorfor dressur?
Fordi jeg gjennom oppveksten arvet storesøster sine ponnier, som hun hadde hoppet i hjel, og da måtte det bli dressur. Hehe, neida. Jeg elsker å trene og å utvikle meg selv og hestene. Jeg oppdager stadig hvor små detaljer som skal til for å forbedre meg. En liten vektendring med setet, en liten bevegelse i en lillefinger, eller «ned med venstre øre», kan utgjøre en stor forskjell. Det beste med dressur er at man aldri blir utlært. Jeg lærer noe nytt hver gang jeg setter meg opp på en hest – det er en fantastisk følelse!
Hvordan vil du beskrive deg selv som rytter med tre ord?
Nøyaktig, følsom og engasjert (og litt chill).
Hvilken øvelse synes du er vanskeligst?
Traverser.
Du er mye ute og konkurrerer. Blir du noen gang nervøs? I så fall, hvordan jobber du mentalt?
Jeg blir ikke nervøs lenger, jeg blir bare veldig fokusert, og kan gå litt «inn i meg selv».
Hva er det morsomste med å konkurrere?
Det viktigste er å gå ut av banen og føle at jeg og hesten har hatt en god opplevelse. Men selvfølgelig synes jeg, som alle andre, at det morsomste er å vinne!
Hvordan forbereder du deg best før et stevne? Har du noen ritualer du må gjøre eller noe du ikke klarer deg uten?
Jeg forsøker å holde de samme rutinene på stevner og treninger så hestene skal føle seg trygge og komfortable. Jeg rir alltid en morgentrening sånn at hestene får beveget seg ordentlig og er klare for å prestere senere på dagen. Hester er skapt for å røre seg store deler av døgnet, og mine hester fungerer best når de har hatt en lett økt på morgenen. Jeg visualiserer programmet jeg skal ri og er sikker på at både jeg og hestene er trygge på alle linjene. Jeg rir aldri et program som hestene ikke er 100% klare for på trening. De skal føle at de lykkes og de skal være sikre på alle øvelsene.
Foto: Helene Gjerde Aamdal
Hvem trener du for og hvordan jobber dere sammen?
Jeg har trent for mamma, Merethe Blikstad, hele livet. Hun er utdannet trener og berider. Mamma har et godt samarbeid med den danske berideren Lars Bækgård, så vi har fått mye «tips og triks» fra han også. Den siste tiden har jeg vært på noen gode forbundstreninger for Pether Markne og i tillegg får jeg god hjelp fra Maria Terese Engell og Marius Dammyr via talentgruppa til Norges rytterforbund.
Hvordan er dressurmiljøet i Norge?
Landslagsledelsen for junior og young-ridere er fantastisk med Kjell Myhre i spissen. Vi har blant annet hatt to veldig fine turer til EM i 2017 og 2018, med godt samarbeid mellom utøverne og trenerne. Ellers setter jeg veldig stor pris på gjengen fra Bråthen Gård!
Hva er høydepunktet i rytterkarrieren din så langt?
Egentlig hele fjoråret med Rio, først og fremst syvendeplassen i Europamesterskapet, men også gullet i norgesmesterskapet og individuell andre- og tredjeplass i nordisk.
Tre ting du ikke klarer deg uten?
Jeg trenger egentlig bare frokost, hehe.
Hva gjør du for å koble av?
Jeg trives godt med å ri en på tur i skogen. Ellers chiller jeg gjerne på sofaen med en god serie.
Favorittmat?
Sushi.
Hva er målet for 2019?
Medalje i nordisk, helst av edleste sort.
Hvor er du om 10 år?
På hesteryggen.
Helt til slutt… Fortell oss en hemmelighet!
Hmm… jeg kan fortelle noe kjipt, men sant. Vi er veldig klare for Europamesterskapet, men det blir dessverre for dyrt i år. Huset bygges ut og traktoren må ha ny girkasse…
Les meldingsutvekslingen vår med Mathildes dressurkollega Cathrine Oppegaard her!