SMS-prat: Fredrik B. Seim
Bli kjent med den danskbaserte 21-åringen som under Norwegian Horse Festival vant finalene for både fem- og seksåringer – på rappen.
Av: Redaksjonen
Publisert: 1. mars 2019
Seim og “Bambi” under Kingsland Oslo Horse Show 2018 / Foto fra Fredriks Instagram
Hei, Fredrik! Fortell oss om deg selv?
Fredrik, 21 år. Opprinnelig er jeg født i Colombia, men ble adoptert rett etter fødsel så jeg er oppvokst i Bergen, Norge.
Når begynte du å ri og hvordan har du kommet deg dit du er i dag?
Jeg er faktisk ikke helt sikker på når jeg egentlig begynte å ri, men jeg begynte fordi min mor drev med hobbyridning på Bergen rideklubb og brått red jeg også i rideskolen. Da jeg var ca. 13 fikk jeg min første «gode» ponni og begynte etterhvert å jobbe meg oppover i klassene. Etter mye suksess på Kat. 2-ponni og ikke fullt så mye på Kat. 1, gikk jeg over på hest da jeg var ca 15. Etter mye hardt arbeid, foreldre som har ofret mye for min satsning og til en hver tid dyktige fagfolk rundt meg, er jeg der jeg er idag.
Hva er dine største prestasjoner og høydepunkter i ridekarrieren?
Største prestasjoner på papiret er nok norgesmester som junior, og 2. plass i 145** GP under Kingsland Oslo Horse Show 2018, men jeg har hatt utrolig mange minneverdige høydepunkter med nesten alle hestene jeg har hatt så langt. I tillegg er min beste hest for øyeblikket selvprodusert fra 4 års-alderen og har overgått alle forventinger. Så for meg er utviklingen av den hesten og alt vi har oppnådd sammen høydepunktet i min karriere så langt.
Opium Two på NHS / Foto: Horsemultimedia
Du jobber fulltid med hester i Danmark. Hvordan er det?
Å jobbe fulltid med hest er veldig krevende, mye arbeid og lange dager, men man lærer så utrolige mye av det, og får ridd mye forskjellige hester. Det er mange fordeler med jobben. Jeg får tilgang på gode hester som jeg kan ta med meg når jeg reiser rundt på stevner. Da har jeg både gode unghester og hester til de større klassene. I tillegg kan jeg ri flere stevner og oftere i og med at jeg har fler å velge mellom enn jeg ville hatt om jeg kun hadde hatt mine to egne.
Hvordan er hestelivet i Danmark versus i Norge?
Jeg vil påstå det er lettere å ha hest i Danmark. Det er billigere med oppstalling, flere lokale stevner etc. Det grunnleggende arbeidet med selve hestene er det samme, de har jo samme behov som hestene i Norge.
Du har to egne hester du satser med. Hva er planene for dem?
Planene med mine to egne hester er litt forskjellig, i og med at de ligger på to helt forksjellige nivå. 8-åringen min Quevara Van De Vlierbeek Z (Bambi) er målet for sesongen å gjøre det best mulig i mitt første Senior-NM og i tillegg delta og prestere på 2*/3*-stevner. Langsiktig er planen med han videre utvikling og se hvor langt han kan ta meg, men så langt ser det veldig lovende ut i forhold til videre satsning som senior.
7-åringen min Asaka ligger kanskje litt bak i forhold til sin alder. Hun har veldig mye kapasitet og planen fremover er å gi henne masse stevneerfaring og jobbe oss stille og rolig opp i klassene. Målet med henne denne sesongen er breeders for 7-åringer. Det er litt vanskelig å si enda hva jeg kan forvente av henne neste år, men om hennes utvikling forsetter slik den gjør nå tror jeg hun blir en fin partner til de litt større klassene neste år.
På Norwegian Horse Festival vant du femårsfinalen på “Opium Two” og seksårsfinalen på “Iramee”! Gratulerer så mye! Fortell oss om hestene og hvordan fremtiden deres ser ut?
Opium Two er en 5-åring vi nylig fikk fra Irland. Med «vi» mener jeg stallen jeg jobber for som eier de fleste hestene jeg rir på. Jeg red et stevne på han før Lillestrøm, så at han skulle gjøre det så bra var ikke helt forventet, men veldig gøy. Han lærer veldig fort og har mye kapasitet og en lys fremtid i sporten. I tillegg er han en veldig hyggelig hest å holde på med til vanlig. Det hadde vært gøy å satse mot unghest VM med han denne sesongen, men i og med at jeg jobber på salgsstall er det mulig han blir solgt før den tid.
Iramee er 6 år og sitter med mer stevneerfaring. Jeg har rukket å ri litt flere stevner på henne og kjenner henne litt bedre enn opium. Hun er naturlig rask og vil være forsiktig. Mye personlighet og litt spesiell type, men veldig gøy å jobbe med. Hun også hadde det vært gøy å satse på mot unghest-VM.
Og apropos fremtiden… Hvor er du om 5 år? 10 år?
Om 5 år håper jeg å være helt i toppen i Norge og hevde meg på de store 5*-stevnene rundt om i verden. I denne sporten kan mye skje, så det er så klart mye som skal klaffe for å få dette til, men jeg tror det er oppnåelig. Om 10 år håper jeg at jeg forsatt har mulighetene til å satse videre og kunne leve av dette. Det er en dyr sport og uten sponsorer eller egen virksomhet er det vanskelig å få alt til å gå rundt. Jeg får fortsatt masse støtte av mine foreldre og tjener greit i jobben som rytter, men en eller flere sponsorer ville hjulpet veldig på, hehe...
Hva liker du best med hestesporten og hva er verst med den?
Det beste med hestesporten synes jeg er adrenalinet før en viktig klasse, båndet som oppstår mellom hest og rytter og alle de fantastiske menneskene man møter. Det negative er at det koster veldig mye å holde på med hester. Det finnes mange dyktige ryttere som ikke for utviklet seg videre pga mangel på ressurser og det er veldig dumt.
Hvordan er sprangmiljøet i Norge?
Jeg synes sprangmiljøet i Norge er veldig inkluderende. Blir bedre og bedre, synes jeg. Veldig modent miljø hvor man allerede som children/juniorrytter vokser inn i et miljø som lærer helhetsbildet av hva sporten handler om og man lærer gode verdier både som rytter og ellers.
Foto: fra Fredriks Instagram / Hestefrelst
Hvordan forbereder du deg best før et stevne? Har du noen ritualer du må gjøre eller låter du må høre på? Noe du ikke klarer deg uten?
Jeg gjør ikke så mye utenom det normale som å spise frokost osv når jeg er på stevner... men jeg drikker og spiser litt mer enn vanlig, så jeg hele tiden er opplagt.
Hvis du ikke hadde jobbet med hester, hva skulle du gjort da?
Om jeg ikke hadde jobbet med hester ville jeg reist masse. Tror jeg kunne drevet med tennis, for det virker gøy.
Har du noen forbilder? I så fall – hvem?
Jeg ser opp til mange mennesker. Jeg har enn venn som er beinhard i kampen mot kreft, jeg har en homofil bror som kom seg gjennom mye mobbing under oppveksten og jeg har to fantastiske foreldre som gjør alt for meg. Som rytter ser jeg mest opp til Marcus Ehning, men Peder Fredricson er også inspirerende på veldig mange måter.
Et dilemma: Alltid ha god ridefølelse, men aldri starte stevner eller starte masse stevner, men alltid ha dårlig ridefølelse?
Vanskelig dilemma! Jeg tror jeg ville valgt å alltid ha god ridefølels og ikke starte stevner. Om jeg hadde ridd stevner og hver gang hatt en dårlig følelse hadde jeg vel ikke kommet så veldig mye videre...
Helt til slutt… Fortell oss en hemmelighet!
Kan ikke fortelle en hemmelighet, for da er den ikke mye hemmelig lenger ;) Men en ting få vet er at jeg har to tatoveringer.
Takk for praten, Fredrik, og lykke til videre!
Les også meldingsutvekslingene med Fredriks sprangkolleger Marie V. Longem her og Lisa Ulven her.