SIHS oppsummert på Cavaliersk
Fjorten timer i bil for ridning i verdensklasse og småprat med noen av verdens fremste ryttere. Cavalier oppsummerer Sweden International Horse Show i Stockholm!
Av: Celine Mee Storrvik
Foto: Madeleine Delp Bergsjø
Publisert: 8. desember 2018
Daniel Bachmann Andersen og Blue Hors Don Olymbrio i søndagens Saab Top 10 Dressage.
Det er søndag og grått i Stockholm. Etter en bedre hotellfrokost og litt krangling med GPS-dama lukeparkerer vi rett på utsiden av Friends Arena. At vi kanskje kan få bot rekker vi egentlig ikke tenke noe særlig over, det nevnes vel i en bisetning, men faller raskt bort når vi ser neonrøde bokstaver over hovedinngangen. «Välkommen til SIHS 2018.»
Uten retningssans, men med masse iver finner vi frem til presseområdet inne i arenaen. Det ruller ponni-kür over tv-skjermene. Ellers er det stille. I mixed zone, hvor vi har fått beskjed om at intervjuene våre kan gjennomføres, står det røde sofaer og svære kanner med kaffe. Vi fyller hver vår kopp, trasker ut i arenaen akkurat i tide til ponnienes seiersrunde. Stolte foreldre og unge jenter med tårer i øynene fengsler hele arenaen. Den er fullsatt omtrent til enhver tid, Friends Arena. Publikum klapper og kjøper «korv i bröd», de vet ikke hva lompe er i Sverige.
Werth og Weihegold OLD klapper for sine egne 89%.
Det er strengt forbudt å filme stort sett overalt. SVT tviholder på rettighetene sine, og det forstår vi. Å ha enerett på stemningen i Friends Arena er unikt. For stemning er det. Noe så innmari. En blanding av respekt for ekvipasjene og euforiske jubelutbrudd. Når Patrik Kittel for eksempel traver opp siste midtlinje til Guns N’Roses’ Sweet Child of Mine og stående applaus er gåsehudfaktoren et faktum under SAAB Top 10-dressuren. Dronningen av dressur, Isabell Werth, stikker av med gullmedaljen, mens Kittel setter ny, svensk rekord med sin 2.plass. Han, og vi, er rørt til tårer.
I mixed zone går det fort og sakte på en gang. Hele ønskelisten vår fylles opp i takt med iPhone-pling fra pressekontakten vår. Werth, Kittel, Baryard, Bachmann Andersen, og Philippaerts ganger to. Pressekontakten står ikke et sekund stille, men virker allikevel ikke stresset. Hun er proff, blid og har stålkontroll. Rytterne følger etter henne når de geleides rundt for å snakke med journalistene. Oss inkludert.
Samtlige ryttere snakker om denne stemningen, den som egentlig er litt vanskelig å forklare uten å ha opplevd den. Det er åpenbart at svenskene har gjort dette før. Mange ganger. Klasse etter klasse går i takt med at ønskelisten vår blir kortere og kortere.
Se alle intervjuene fra SIHS på Instagram:
→ Patrik Kittel
→ Daniel Bachmann Andersen
→ Malin Baryard-Johnsson
→ Isabell Werth
→ Olivier Philippaerts
→ Nicola Philippaerts
Malin Baryard ser ut som en million når hun smiler og snakker om hvor stolt hun er over hvor mange unge, kvinnelige ryttere som hevder seg i sporten akkurat nå. Patrik Kittel, som må være den mest joviale dressurrytteren i verdenshistorien, mener mer jubel blant publikum gjør dressur mer levende, Nicola Philippaerts forteller at han er småredd for å fly og at han ikke vet hva han skal gi Olivier til jul enda, Olivier på sin side er mest interessert i å snakke om Legende of Love’s temperament, mens Isabell Werth reflekterer over dressurens positive og negative utvikling de siste 20 årene.
Nicola Philippaerts og Edita i Special Masters-hoppningen.
Banemannskapet på Friends er effektive. Det er ingen forsinkelser, såvidt vi opplever, og vi rekker derfor egentlig ikke å spise noe. Litt lite fett å for eksempel skulle snakke med Daniel Bachmann Andersen med munnen full av mat. Den innebygde GPS’en blir stadig bedre for hver gang vi får et pling fra pressekontakten og må løpe fra arenaen til mixed zone for å gjøre intervjuer, og før vi vet ordet av det er det på tide å reise hjem.
Ingen bot på bilen. Sult som plutselig merkes etter at adrenalinet fra dagen roer seg ned. Syv timer fra Stockholm til Oslo, med slitne smilemuskler, over tusen bilder og nye ridehansker i bagen. En melding tikker inn fra pressekontakten vår som takker for i dag med masse smile-emojier. Vi smiler tilbake, både på sms og IRL. Det er mørkt og regner. Vi hører på Lana del Rey og ABBA. Vi vinker hadet til Stockholm, og på vei tilbake til virkelighet og hverdag er vi enige om at få ting slår en helg full av hest, toppryttere og KFC i Karlstad.