– Når man ser på nivået i verden nå, så skal det nesten ikke være mulig
Det er ingenting som tilsier at han i 60-årene skal vinne World Cup-klasser, men ingenting er umulig for Geir Gulliksen. At han tilbringer deler av vinteren i varme Florida betyr på ingen måte at han lever et pensjonistliv.
Av: Redaksjonen
Publisert: 4. april 2021
/ Geir med det nye familietilskuddet Grandino H som gjorde stevnedebut under Gulliksen-navnet i Doha
– For det første har jeg ikke noe gammelt sinn, jeg har veldig tro, jeg står på og er offensiv i tankesettet mitt. Jeg har jobbet målbevisst hele veien. Ingenting er umulig for meg.
Som en 61-åring som denne helgen skulle ridd World Cup-finale etter å ha kickstartet en etterlengtet Global Champions Tour-sesong i Doha, trenger ikke Geir Gulliksen noen introduksjon. Han har akkurat kommet ut av innreisekarantenen etter et opphold i Florida, og han ser nærmest malplassert ut, solbrun i sterk kontrast til det tette snødrevet vi møter ham i på Lierskogen i februar.
Barna må bringe
arven videre
Han er hjemme på Stall Gullik en kort periode, som eneste ridende Gulliksen mens barna er ute i verden. Som regel er alltid én av dem hjemme. Businessen må vedlikeholdes på hjemmebane mens Victoria fortsatt er i USA og Johan i Europa. Gulliksen-groom Niki og berider og Cavalier-ambassadør Sanne tar med hestene ut på tur i vinterværet før de skal på et fly til ørken- og ridebanesanden i Qatar. Så kommer Johan hjem når Geir reiser ut. Tidligere har også han vært på Global Champions League-laget til Gulliksen og Gjelsten, men denne sesongen var det helt enkelt ikke plass på Scandinavian Vikings. Nye muligheter kommer.
– Både Johan og Victoria jobber veldig målbevisst. Målene deres er ganske like, men Victoria er nok mer naturlig business-minded og kanskje likere meg med tanke på kjøp og salg av hester, mens Johan er veldig flink til å produsere hester og holde orden på ting. De to sammen er en veldig god kombinasjon.
Nå håper og tror Gulliksen senior at barna etter hvert selv kan forvalte alt de har bygget opp videre.
– Veien hit har jo egentlig vært enkel: Det er bare beinhard jobbing hele tiden. Vi har bygget stein for stein, vi har aldri levd på fremtidige inntekter. Vi tjener penger, bruker dem, tjener penger, bruker dem. Derfor har det tatt lang tid å bygge opp, men vi har jobbet veldig hardt. Disse tingene kommer ikke av seg selv.
– Geir Gulliksen
/ foto: NM-gull til Geir foran Johan og Stein Endresen i 2019, hele Gulliksen-familien på premieutdeling,
Geir og Gin Chin på Trondheim Horse Show 2020
– Du må ikke tro at noe er umulig
I den lange oppkjøringen mot World Cup-finalen både han og Johan skulle ridd i Gøteborg denne påskehelgen har Geir følt seg mer usikker enn tidligere, for det har vært umulig å opprettholde en kontinuitet og flyt i trening og konkurranse. Endeløse karantener og drift av businessen på norsk jord har gjort det vanskelig å reise ut for å samle erfaring – og som profilert person i hestesporten har han vært opptatt av å være nøye med å følge alt av råd og regler. Global Champions Tour-kickoffet i Doha lot seg gjennomføre selv om det er mye usikkerhet rundt resten av året. Geir vet som regel hvor han vil.
– Det som er viktig er at du ikke må tro at noe er umulig. Det er veldig, veldig viktig. Som rytter må du ha langsiktige mål og jobbe mot det gradvis, bit for bit. Ridning tar tid, så bruk tid på det.
– Ja, det kan vel du si med sikkerhet i en alder av 61.
– Ja, og det viser at jeg har vært tålmodig og utholden og langsiktig. Det har gjort at jeg vinner World Cup når jeg er 60 år og at jeg vinner GCL-klasser i Monaco når jeg er 59. Mange sa da jeg var 50 at jeg burde slutte siden barna uansett er så flinke, men min karriere har ingenting med barna mine sine karrierer å gjøre. Det er viktig å skille på det. Jeg har min karriere, de har sin, og vi konkurrerer mot hverandre på et veldig sunt og godt nivå.
Gulliksen
tåler litt motgang
Geir ligger per dags dato plassert som nummer 120 i verden på FEIs rankinglister. I motsetning til sprangrytterne i den absolutte verdenstoppen, som for eksempel verdensener Steve Guerdat, har ikke Gulliksen mulighet til å kontinuerlig konkurrere og sanke poeng hver eneste helg, året rundt. Som anti-kommersiell, avmålt steinansikt er sveitseren på toppen av rankinglisten Geirs selvutnevnte motpol.
– Han er helt på andre enden av skalaen min, hehe. Det er en stor del av drivkraften min, jeg blir irritert når jeg får dårlige resultater, og så klarer jeg å recharge meg selv. Jeg har en fighting spirit, jeg gir meg ikke så lett. Jeg gir uttrykk for når jeg er glad og når jeg blir lei meg. Jeg synes det er viktig å vise følelser.
Gulliksen er klar på at det er negativt for mulighetene hans at han ikke har flere hester eller kan konkurrere mer, men det har ikke vært mulig å gjennomføre. Særlig ikke det siste året.
– Rytterene som topper rankinglistene har bare én ting å tenke på, og det er å konkurrere, konkurrere, konkurrere, mens jeg skal jo drive business, jeg skal skaffe penger sånn at vi kan konkurrere, at Johan og Victoria kan dra til Spania på stevne, så vi kan dra til USA. Det krever veldig mye, det er veldig kapitalkrevende å drive. Vi har klart å bygge opp en sunn økonomi og har et veldig godt fundament på businessen vår, så vi lever ikke på noen sky med store drømmer, kan du si. Det vi har, det eier vi, basen vår har vi bygd opp selv. Og skulle vi plutselig miste inntekt, så overlever vi uansett, vi tåler litt motgang.
– Hestesporten har utviklet seg helt enormt de siste 15-20 årene. Det jeg er mest fornøyd med er at jeg har klart å holde tritt med utviklingen. Det at jeg var god for 20 år siden betyr ikke at jeg skal klare å holde følge og som 60-åring vinne World Cup i Gøteborg. Det var en veldig stor tilfredstillelse, for når man ser på nivået på sprangridning i verden nå, så skal det nesten ikke være mulig.
– Geir Gulliksen
– Det finnes
nok banditter i denne bransjen
Koronapandemien har definitivt gitt Gulliksen-familien motstand, men de gikk ut av 2020 med overskudd og gode resultater fra sprangbaner verden over. Det familien har solgt av hester til det norske markedet har holdt hjulene i gang, selv om det “ikke er snakk om store penger”. Når de storhandlende amerikanerne ikke kommer til Europa, har de måttet ta med seg hestene dit kjøperne er. Den tidligere Allen-topphesten Gin Chin Van Het Lindenhof solgte de for eksempel nylig i Florida til Flo Norris, en britisk elev av sprangkollega Ben Maher. Det er fortsatt gode muligheter for å hestehandle.
– Man bygger seg opp et visst renommé, så hvis jeg hadde vært kjent for å være en liten luring, hadde jeg aldri kunnet selge en hest for så mange penger bare på godt ord.
For Gulliksen er Norge et begrenset marked. Sporten er liten og nordmenn betaler veldig lite for hester. Han skylder på kulturen, for vi har jo god økonomi ellers. Hester som blir ansett som billige i USA koster 100 000 dollar, rundt 850 000 norske kroner. Gulliksen kan leie ut en hest i USA i tre måneder for 750 000 kroner, og det er en hest han kanskje kunne solgt for 400 000 kroner for i det norske markedet. Derfor er USA ikke bare det viktigste markedet for Gulliksen, men for majoriteten av salgsstaller i Europa.
– Nå høres det veldig enkelt ut å selge hester der borte, men man må ha en hest som passer markedet. Amerikanerne kan betale, men de er også veldig kresne på hva de vil kjøpe. Veldig. USA er et av de viktigste markedene våre, for det er der vi selger mest, men jeg solgte akkurat en hest, en god syvåring til Bertram Allen, så vi selger til toppryttere også. Vi har en veldig god relasjon til Allen-familien, og når vi er i Amerika (Wellington, Florida, red. anm.), bor Bertram i huset mitt. Jeg liker å ha folk som er ordentlige rundt meg, det finnes jo nok banditter i denne bransjen her. Det er viktig å omgi seg med korrekte folk med gode intensjoner.
Hva nå, Geir Gulliksen?
Helgens World Cup-finale er avlyst, men det ser ut som spredningen av EHV-1-viruset er under kontroll og FEI kan åpne for stevneaktivitet igjen senere denne måneden. Nedstengningene i Norge fortsetter en stund til, men kanskje ser situasjonen litt annerledes ut når familien Gulliksen kommer hjem fra vinterflykten i Florida til nyutsprunget hestehov på Lierskogen. Fortsetter Global Champions-sesongen som planlagt? Rir han OL i Tokyo i sommer? Går han for en ny sesong verdenscup med hjemmebanestart på Kingsland Oslo Horse Show i oktober? Han er tross alt den eneste norske rytteren som har vunnet en World Cup-klasse.
– Jeg har holdt på med dette så lenge at et liv uten for meg ville blitt sånn som Petter Northug (…), så jeg tror ikke... Jeg hadde måttet fylle dagene med noe annet. Bare nå når det er korona kjeder jeg meg, det er for lite aktivitet for meg nå. Jeg foretrekker å være ute og reise. Være der det skjer.
