En annerledes rideskole
Til sommeren har det gått tre år siden Pernille Aronsen begynte å bruke sine egne hester i undervisning. Det begynte med fire skolehester, nå har hun 39 elever. Akkurat passe, da hun liker å følge opp hver enkelt elev nøye.
Av: Redaksjonen
Video & foto: Kristian Dale
Publisert: 5. februar 2019
Stall Ramstad ligger ved Hellerudsletta. Inn til høyre etter den gigantiske Maxbo-butikken, og et godt stykke oppover. Her har Pernille med mannen og sønnen på snart 1,5 år skapt et unikt konsept, hvor elevene virkelig får utvikle seg som ryttere og hestefolk.
– Det er en kontrast til tidligere, da jeg drev rideskole sammen med foreldrene mine og hadde 160 elever i uka. Da de skulle legge ned var jeg egentlig fast bestemt på at jeg var ferdig med å jobbe med hest. Men, ja. Det gikk vel ett år da, før jeg savnet det, sier Pernille.
Løsningen ble å begynne med undervisning på sine egne hester. Hester som Pernille kjøpte i Danmark og som egentlig skulle trenes opp og selges videre.
– Hester i trening har vi alltid hatt. Litt mindre nå den siste tiden etter at vi fikk barn, men på sikt er det absolutt et mål om å ha flere hester i trening her. Jeg er veldig glad i unghester!
Det starter på bakken
Hun gir elevene sine tillit og frihet under ansvar, men er alltid der som et støtteapparat. Hun vet at en som rytter aldri er utlært, men ønsker å legge til rette for at elevene hennes skal forstå hva hestehold som helhet faktisk går ut på. Hestene går i rideskolen 3 dager i uken. De resterende dagene har de fórryttere. Det er et relativt voksent miljø, hvor elevene må kunne håndtere hestene på bakken og ha basiskunnskap som rytter fra før.
– Du kommer jo ikke til ferdig oppsalet hest her. Du kommer ikke til en hest i boksen sin engang. Du må ut i paddock eller utegang og hente inn hesten du skal ri selv. Så du må være erfaren nok til å håndtere stell og forberedelser. Elevene mine fórer jo også når de rir en hest som ikke skal gå mer for dagen. Spyler dem når det er behov for det, møkker og passer på at utstyret til hestene er godt ivaretatt.
“Å drive med hest handler om så mye mer enn kun og sitte på hesteryggen. Det starter på bakken, og rytteren må være trygg for å kunne lære best mulig. ”
Tilbake på sprangbanen
Hun har maks fire elever per time og underviser i både sprang og dressur. Selv er hun en aktiv sprangrytter på vei inn i ringen igjen. Hun måtte bare bli mamma først.
– Jeg har veldig kjekke hester, så det er vel bare å hoppe ut i det igjen. Jeg blir fort litt nervøs på konkurransebanen, så det er egentlig det å bare få mengdetrening igjen. Jeg føler alltid at jeg rir dårligere på stevner enn hjemme. Ikke sånn nervøs at det blir ubehagelig, men heller at jeg gjør litt rare ting i ringen. Og det må jeg jo jobbe med. En er heldigvis aldri utlært når en driver med hest, ler hun.
Av ryttere hun selv ser opp til er det nordmenn hun gjerne ser til. Pernille mener rekruttering og fokus på avl er viktig. I tillegg mener hun vi må bli flinkere til å løfte frem ryttere som er gode nok til å få frem de beste hestenes fulle potensiale.
– Jeg synes vi har veldig mange gode ryttere her hjemme. Jeg har trent mye for både Amund Eide og Eurico Mariante, og ser veldig opp til begge de to. Jeg har lært ekstremt mye av dem, både for undervisningen sin del og for meg som rytter. Det er flere av de som kanskje ikke rir aktivt selv, men som instruerer, jeg har enormt respekt for og som gjør vanvittig mye for sporten.
Raus med hester og elever
Hun gleder seg til å komme ordentlig i gang med konkurranser igjen selv, men synes samtidig det er vel så morsomt å følge elevene sine inn i ringen.
– Jeg synes det er veldig moro når elever kjøper hest og jeg kan fortsette å hjelpe dem. Jeg er så heldig at jeg har noen elever stående her med egen hest som jeg fremdeles instruerer og som rir på timer her. Det er utrolig gøy.
Pernille er raus når det kommer til hestene sine, og bruker også egne konkurransehester i undervisningen.
– Jeg har en mamma som også er utdannet ridelærer. Jeg er vokst opp med å ri på rideskolehester selv, og har aldri hatt en hest som jeg kun rir på selv. Da jeg fikk min første hest var kriteriet fra mamma at hun skulle ri den et par dager i uka for å trene hesten skikkelig, siden jeg selvfølgelig ikke var like rutinert. Den tankegangen har alltid hengt ved meg. Jeg tenker som så, at dersom jeg rir hesten min godt nok, skal den tåle at andre også rir på den. Hestene mine skal være godt nok skolert og så velridd at de ikke blir «ødelagt» av at en annen rytter setter seg opp på dem.
I rideskolen er det Pernille som deler ut hester til elevene hver time. Hun forteller at det har kommet en del elever hit som har tenkt at de mestrer freshe hester og håndterer det meste, men som brått kan få seg en oppvekker allikevel, da flere av hestene her er følsomme og kan være våkne. Det trenger ikke være noe negativt eller noe nederlag å finne ut av at en kanskje ikke er like rutinert som en trodde på forhånd, det kan heller – forhåpentligvis – danne grunnlag for at en får lyst til å lære mer.
“Når man kjøper seg egen hest skjønner man relativt kjapt hvor lite utlært man er. Uansett hvor god rytter en er, trenger en alltid hjelp. ”
Elever som føler seg sett
Gyda Myklebust og Camilla Smebye tilbringer begge mye tid på Stall Ramstad. De beskriver henne begge som genuint engasjert, avslappet og som et ekte hestemenneske.
– Det beste med Stall Ramstad er at det er en forholdsvis liten stall med fantastisk fine hester og et veldig godt miljø. Hestene trives godt og de får gå i flokk sammen, så de har et veldig godt hesteliv. De er friske i hodet, og er til å stole på samtidig som de er energiske, arbeidsvillige og er veldig godt utdannede, forteller Gyda.
Både Gyda og Camilla føler på utviklingen de har hatt som ryttere etter at de begynte å ri for Pernille.
– Du føler deg sett når du rir for Pernille. Du får nye utfordringer når Pernille ser at du trenger det, og hun vet alltid når hun skal pushe og når hun skal være tålmodig. Hun er flink til å gi sammenfattende tilbakemelding etter ridetimen hvor hun fokuserer både på hva du har gjort bra, men også hva du bør fokusere mer på neste gang. Du føler deg alltid trygg i alle situasjoner med hesten, da Pernille som instruktør har den effekten både på rytter og hest.
Et godt hesteliv
Akkurat nå står det 16 hester på Stall Ramstad. En blanding av skolehester og private oppstallører. Pernille har ikke dårlig tid med å vokse, men vil heller fokusere på å gi elevene sine et enda bedre tilbud i form av helgekurs og intensivitet i treningen.
– Jeg er veldig fornøyd med sånn som ting er nå. Jeg har gode hester og flinke elever som motiverer meg. Skulle jeg nevnt noe måtte det blitt at jeg gjerne skulle hatt mer tid. Sånn er det jo alltid. I tillegg har vi jo bare utebane, og jeg ville løyet dersom jeg ikke hadde sagt hvor ufattelig digg det hadde vært med en ridehall nå om vinteren, altså.
Hestene, på sin side, trives ute i frisk vinterluft og de fleste rideskolehestene går sammen i flokk på utegang.
– For hestenes del merker jeg at de trives veldig godt med det. De går i flokk og holder seg veldig friske. De har en tørr og fin liggeplass å være på. Vi tar dem selvfølgelig inn hvis det er noe, men da vil de som regel ganske kjapt ut igjen. De får lekt mye og får ut mye energi ved å gå sammen. De får lov til å være skikkelig hest!
Pernille og familien lever også med hestene 24 timer i døgnet. Lille Aksel går rundt mellom svære hestebein som en selvfølge, og mannen Matias kjører høyballer med traktor like ofte som han kjører bil til og fra jobben.
– Jeg har ansvaret for hestene døgnet rundt, og jeg trives med det. Det er ikke jobb hvis folk sender meg melding eller lurer på noe, det er en del av livet mitt.
Les om ridesenteret Østern Brugs nye berider, Pernille Norbeck Østvold, her!