Tett på: Anette Ringnes
Alle som forsøker å lykkes med sin lidenskap vet hva det krever av innsats og dedikasjon. Få har suksessfult forsøkt seg på to fronter samtidig. Vi har møtt Anette Ringnes, karrierekvinne og internasjonal sprangrytter.
Av: Redaksjonen
Publisert: 18. august 2021
Anette Ringnes (31) var rundt seks år gammel da hun for første gang satt på sine foreldres islandshester. I oppveksten gikk det mye tid til stallen, rideskoler og etter hvert stevner. Hun debuterte internasjonalt i en alder av fjorten og var en del av juniorlandslaget sprang i mange år. Samtidig var det fokus på skole og etter hvert studier. Anette skulle ikke satse på kun hest.
– Etter videregående flyttet jeg til Frankrike med tre hester. Jeg red hos Philippe Rozier, reiste landet rundt på stevner og fikk ridd EM for Young Rider i Versailles. Jeg kunne ikke fransk, som det meste gikk i, og det var en ganske utpreget machokultur. Dermed ble det en lærerik og ganske tøff opplevelse, men jeg ville aldri vært det foruten!
Etter oppholdet i Frankrike gikk turen etter hvert til St. Andrews i Skottland for å ta en bachelorgrad. Hestene ble med på flyttelasset, og videre derfra flyttet hun til jobb i New York. Med hestene trygt plassert hjemme i Norge igjen la Anette opp til et ganske så hektisk pendlerliv.
– I en vanlig uke hoppet jeg på flyet fra New York rett etter jobb på fredagene, landet lørdag morgen i Oslo og kjørte direkte til Sandefjord. Dermed kunne jeg ri store deler av lørdagen og søndagen før det var samme rute tilbake til jobb på mandag. Andre ganger tok treneren min, Ole Kristoffer Meland, med hestene til utenlandsstevner, og så møtte jeg dem der. Det var litt av en logistikk og lite tid til annet enn jobb og hest!
– Anette Ringnes
Hjemme igjen, men fortsatt et pendlerliv
Nå er Anette godt etablert i Norge og har alle hestene oppstallet på Kubberød Gård hos Thea Backe på Jeløy utenfor Moss. Selv om det krever en times reise fra der hun bor i Oslo, er Anette klar på at det er vel verdt reisetiden. Hun har reist lengre før.
– Jeg mener at en glad hest er en god hest, og de fasilitetene og oppfølgingen som Thea Backe tilbyr her ute gjør valget enkelt. Det at hestene har mulighet til å gå på gressbeite gjennom hele dagen, stå i store, rene og luftige staller med grundig tilsyn, at man har fine baner med godt underlag, og et nydelig vakkert landskap der hestene kan få gå på tur er utrolig fint. Thea har skapt et meget bra kompetansemiljø der vi alltid ser etter nye og bedre tilnærminger til alt innenfor ridning, trening og hestevelferd.
I tillegg til sine pensjonerte tidligere stjerner, og noen spennende, kommende talenter, er det tre hester som Anette nå konkurrerer aktivt med.
– Vi kan jo starte med Andy D’Oupeye, som er en 15 år gammel belgisk varmblod og en helt spesiell hest. Hun har litt «issues» og kan ha et litt utfordrende gemytt, men hun er egentlig tvers igjennom snill, og hundre prosent dedikert til de hun stoler på.
Deretter er det stallens nykommer, en stor, hvit hollandsk varmblod på 11 år som heter Flintstone.
– Han er en vanvittig arbeidsvillig og morsom hest. Veldig cool og fornuftig, og det er ingenting som skremmer ham. Selv om han er stor, er han lett på foten og har enormt med power. Vi har allerede startet noen stevner med gode resultater, så dette virker som en veldig god match og et spennende partnerskap for fremtiden.
Til slutt er det den hesten som mange av oss har sett Anette ri både i Norge og i utlandet. Vahorn er en hollandsk senior på 19 år som hun har hatt i syv år og ridd de ordentlig store klassene på. I tillegg trekker Anette frem et spennende talent med stort potensial hun i samarbeid med Meland tror kan bli en skikkelig stjerne: Juicy Blue. Om få år håper hun å ha utviklet de hestene hun har i satsning til et 2-stjerners Grand Prix-nivå samtidig som hun rir inn og utvikler de unghestene og føllene som er i hennes eie. Deretter er drømmen en gård der hun kan avle og trene, kombinert med karrieren i et av landets mest kjente konsulentselskaper: First House.
Hastemøter
og høyt tempo
Ved siden av å drive aktivt med sprang er Anette en karrierekvinne med en fulltidsjobb som krever mye av henne, en type jobb hvor det er kundenes behov som styrer mye av tidsbruken. Det er ikke sjelden det blir ganske sene kvelder. Når Anette er ferdig på jobb i Oslo rundt klokken seks tar det en time å komme seg til stallen. Der venter minst fire timer med hestene før hun kommer hjem, typisk etter midnatt.
– Det er klart at det kan være utmattende til tider, men jeg skal selvfølgelig ikke klage, jeg er veldig privilegert som har disse mulighetene! Jeg har egentlig hatt behovet for effektiv struktur helt siden studiene og pendlingen. Allerede da ble det ikke så mye tid til overs, og jeg har jo også behov for et sosialt liv ved siden av. Jeg tror ikke det hadde gått å holde motivasjonen oppe om jeg ikke koste meg så mye med hestene mine som jeg gjør i hverdagen. Den gleden har pushet meg gjennom mange tunge og trøtte kvelder.
Livsstilene gir en god avkobling fra hverandre. Det er deilig å kunne ta seg en ridetur eller stelle litt med hesten når det koker som verst på jobben, og det er også fint å ha noe annet å fokusere på hvis det ikke går som man hadde ønsket inne på banen.
– På stevner er det nesten blitt en naturregel at jeg får hastemøter akkurat når jeg har klasser. Det har hendt at jeg må ta et telefonmøte mens jeg går banen, eller flytte på startnummer for å få det hele til å gå opp. Det har gjort meg god til sone inn og ut på det jeg driver med, så jeg kan uten problemer ta PC-en frem mellom rundene og få unna litt jobb.
Selv om det kan være stressende med to parallelle satsningsområder, finnes det mange synergier og muligheter til å dra veksler på begge situasjoner – både i hverdagen og i konkurranser.
– I hverdagen er det særlig disiplin og arbeidsmoral som ligger til grunn for å kunne hevde seg på begge arenaene. Å bite tennene sammen og jobbe på, uansett hvor sliten eller lei man er. Man er avhengig av å samarbeide og kommunisere godt med andre, om det er teamet på jobben eller støtteapparatet og laget i hestesporten. Jeg opplever også en tydelig synergi på stevner. Hvis jeg blir nervøs prøver jeg å tenke på lignende situasjoner i arbeidslivet der det har vært mye press eller nerver involvert, og hvordan jeg har håndtert dem. Det gir meg mer troen på meg selv, med vissheten om at jeg har taklet krevende situasjoner før. Så må det nevnes at det på hesteryggen finnes én ekstra utfordring man ikke finner på jobben, og det er hesten. Den skal også ha dagen, og kan ha sine egne utfordringer man ikke alltid kan løse der og da.
– Noe av det flotteste som kan tenkes
Helt siden Anette var liten har hun drømt om å kunne kommunisere med dyr. Da hun oppdaget ridning og partnerskapet man kan oppnå med en hest, var det total forelskelse. Resultatet var en barne- og ungdomstid der hun nærmest bodde i stallen og gikk med ridebukser døgnet rundt. Noe som ikke er helt ulikt dagens situasjon.
– Jeg går ganske all inn på ting, og min interesse og dedikasjon til hester har vært en konstant faktor gjennom hele livet. Det er dette samspillet med et fantastisk vakkert og grunnleggende snilt, hengivent vesen som er selve grunnsteinen. Hester er så allsidige og gir så mange forskjellige mennesker så enormt mye glede på forskjellige måter. Og den flotte utstrålingen deres, den atletiske utfoldelsen og fysikken deres vil jeg bare aldri gå lei.
På spørsmål om hvorfor det ble akkurat sprang, er Anette rask til å trekke frem sportens totale utnyttelse av hestens potensial og egenskaper.
– Enhver gren der hesten er i full atletisk utfoldelse er svært fascinerende, og for min del toppes dette med sprangridning. Det atletiske aspektet, og den vanvittige samkjøringen mellom hest og rytter som ligger til grunn for å kunne forsere store hinder med skarp presisjon, er noe av det flotteste som kan tenkes.
I det daglige er det trener Ole Kristoffer Meland som er Anettes nærmeste samarbeidspartner på to bein. Et nært samarbeid som har vart i mange år og blant annet resultert i edelt metall ved flere anledninger.
– Det er uten tvil Ole Kristoffer som har vært mest avgjørende for min ridning og mitt engasjement i sporten. Jeg kom til ham på Skogan Gård i Sandefjord første gang i 2007 som en sommergjest siden det var i nærheten av hytta. Lite visste jeg at det skulle definere hele min ridekarriere! Vi deler veldig mye av den samme filosofien på utvikling og ridning av hest. Begge gangene jeg har blitt norgesmester er det etter fire måneder med trening gjennom sommeren med Ole Kristoffer.
– Pågangsmot, innsatsvilje, ydmykhet og nysgjerrighet er kjernefaktorer vi alle kan enes om er viktige for å hevde seg i toppsporten, men i tillegg vil jeg si at jeg tror at man kommer langt med en grunnleggende kjærlighet til hestene som vesen. Det er jo hele reisen som er sporten, pallplasseringene kan man jo ikke ta for gitt uansett, så man må jo lære seg å elske alt det andre like mye.
– Anette Ringnes
– Hvilke tre stalltips ville du gitt deg selv for 10 år siden?
– Lytt til magefølelsen. Det er du som kjenner både deg selv og hesten best og kan lage rammene for hvilke mål man setter seg og hvor mye man pusher seg selv. Hvis noe føles litt halvveis så skal man ikke gi etter for press!
Videre råder hun ryttere til å ikke bli så skuffet etter en dårlig runde, stevne eller periode.
– Det går opp og ned for alle hele tiden, selv om det føles ut som det bare er deg. Gjennom mange år har jeg fått et større bilde og et langtidsperspektiv på ting som jeg ikke hadde da jeg gikk totalt i kjelleren etter en dårlig periode da jeg var yngre!
Til slutt oppfordrer hun alle, uansett nivå, gren og mål om å trene så variert og mye ute i naturen som mulig.
– Man må ikke trene på bane hver eneste dag for å bli flinkere! Det er viktig å kose seg med hesten selv om man satser seriøst, og det vil i tillegg fungere veldig skadeforebyggende og mentalt motiverende for hesten.
