Portrett: Anders Danielsen Lie

Mannen vi er mest vant til å se på kinolerretet beskriver seg selv som en interessert, følsom og allsidig mann. Til daglig sjonglerer han jobben som lege med å være skuespiller, ektefelle og småbarnsfar. På toppen av det er filmaktuelle Anders Danielsen Lie en hobbyrytter med stor lidenskap for kontakten som oppstår mellom hest og menneske.

Av: Redaksjonen
Foto og video: Kris Myhre
Publisert: 19. juli 2021

Noreødegården, juni 2021

Vi har mailet med Anders og invitert han til det han selv beskriver som “en perfekt dag”. Det småsnakkes i stallen. Liselotte Lefdal har satt Ebony klar på boksen, oppbundet. Han er nydusja og ruller seg så fort han får sjansen, ler hun.

Plutselig står han i stallgangen, med en brødskive i den ene hånden og ridehjelmen i den andre. Anders smiler og hilser høflig, unnskylder brødskiva som dagens frokost, og sier at vi ikke må ha for høye forventninger til rideferdighetene hans.

– Første gang jeg satt på en hest, hvis vi da ikke teller med sånn runderidning på ponni som barn, var i 2015 til innspillingen av tv-serien Nobel som gikk på NRK. Det var ganske vanskelige ting vi skulle gjøre på hesteryggen, og jeg hadde null erfaring. En av scenene vi skulle filme, var en buzkashi-kamp. Buzkashi er en afghansk nasjonalidrett hvor ti ryttere på hvert lag konkurrerer om å plukke opp en geiteskrott fra bakken, som så skal legges i motstanderens mål. Dette er en røff og farlig sport, så vi måtte trene masse. Underveis ble jeg bitt av basillen.

Han ler mens han forteller, drikker noen slurker kaffe mens Liselotte setter Ebony ut på stallgangen. Anders studerer hesten, klapper han rolig og plukker opp en rundbørste.

– Ridning betyr overraskende mye for meg, tatt i betraktning at jeg oppdaget dette for bare noen år siden. I tillegg var jeg ganske redd i begynnelsen. Det er jo store dyr en skal ha respekt for.

Å oppnå kontakt og kommunikasjon med en hest er helt spesielt for meg, og det gir en enorm mestringsglede når ridningen går fra å være skummel til noe som gjør en avslappet og glad.

– Anders Danielsen Lie

Videoportrett:
Anders Danielsen Lie

Oppmerksomhet og fokus

Å ri for Anders er følelsen av nærvær. Det er lukten av stall og saltøy, bevegelser av store muskler og kontinuerlig nysgjerrighet. I en travel hverdag hvor det ene spiser det andre, beskriver han en tur i stallen som en måte å koble ut støy på. I tiden fremover ønsker han seg minst én dag i uken på hesteryggen.

– Jeg pleier å se på ridning som en meditasjonsøvelse, hvor en kun fokuserer på her og nå sammen med hesten. Du må gi hesten og ridningen full oppmerksomhet, og i den tiden vi lever i nå er jo oppmerksomhet kanskje noe av det skjøreste vi har.

Han tar med seg mentaliteten fra hesteryggen inn i jobben som skuespiller, som også handler mye om å være tilstede i situasjonen. At han i tillegg får trent både balanse og kjernemuskulatur ser han på som et ekstra pluss. Anders har kommet seg opp på Ebony og begynt med dagens galoppfatninger. De to virker å ha funnet tonen mens Liselotte instruerer. Hun spør om det blir for mye på én gang, og unnskylder at hun tidvis kan bli litt vel ivrig.

– Nei, nei. Det blir aldri for mye. Jeg elsker å bli pushet. Fortsett med det! Jeg har egentlig bare ett mål med ridningen, og det er å bli bedre. Det er veldig gøy hver gang man lærer noe nytt, og så vidt jeg vet, blir en aldri utlært når det gjelder hest.

Du må gi hesten og ridningen full oppmerksomhet, og i den tiden vi lever i nå er jo oppmerksomhet kanskje noe av det skjøreste vi har.

– Anders Danielsen Lie

Naturopplevelser og følelsen av en god galopp

På utebanen ønsker han å få bakparten til Ebony mer med. Liselotte terper og gestikulerer, akkurat slik Anders har bedt om. En genuin arbeidslyst brer seg over triangelet. Etter timen skrittes det av på skogsstien like bak. Anders forteller om kona Iselin Steiro, supermodellen som nå er blitt arkitekt, og deres to døtre.

– Som familiefar og ektefelle tror jeg at jeg er ganske snill, og litt rotete. Jeg bruker mye tid på familien. Etter filmfestivalen i Cannes i år blir det familieferie på Sørlandet og i Nord-Norge. Og så håper jeg å få til en ridetur i Kvæfjord hos søsteren til kona mi som har drevet med hest hele livet.

På spørsmål om hva det er med ridning som gjorde at han ble bitt av basillen for noen år siden, avslutter han:

– Det er veldig mange ting, og noe er litt vanskelig å forklare, det må bare oppleves. Kontakten og kommunikasjonen med hesten er veldig spesiell. Også er det jo fart og spenning. Det er ikke så ofte i livet at man er så tett på et så stort dyr, og gjør noe sammen med det. Det gir en helt spesiell mestringsglede å få til noe nytt, eller når galoppen bare flyter gjennom landskapet. De beste opplevelsene mine på hesteryggen er uten tvil de jeg har hatt ute i naturen.